Den franske pianisten Eve Risser har man fulgt i mange år. Helt siden hennes samarbeid med den japanske trommeslageren Yoko Oshima i den heftige og morsomme duoen Donket Monkey, dukket opp på 12 Pointsfestivalen for mange år siden, har hun og hennes prosjekter vært innenfor radaren, og vi har fulgt henne via bandet en-corps hvor hun samarbeider med bassisten Benjamin Dubuc og trommeslageren Edward Perraud, The New Songs med Sofia Jernberg (v), David Stackenäs (g) og Kim Myhr (g, zither), i samarbeid med Orchestra National de Jazz, og til hennes større ensemble, The White Desert Orchestra.
Nå ha hun vært i FGO Barbara i Paris, mutters alene på scenen med et godt stemt piano, for å lage en lang improvisasjon (ca. 24 minutter) rundt ting hun har kommet på der og da og ting hun har gått rundt i gatene i Paris og tenkt på, foran et tydeligvis lyttende og sakkyndig publikum.
Det har ført til en mektig og deilig soloforestilling, gjort av en pianist med ytterst kreative evner, som på mange måter går utenpå de fleste, i alle fall jeg, har hørt av solopianomusikk tidligere.
Det starter rolig og eksperimenterende, som om hun vil teste ut publikum og hva de er i stand til å absorbere, og vi blir sittende ytterst på stolen for å få med oss alle detaljer av hva hun gjør inne i pianoet. Men hun oppholder seg ikke altfor lenge der inne. Hun utvikler sitt spill på en forunderlig og vakker måte, og tar oss i løpet av en lang improvisasjon, med på en reise i hennes ytterst spennende, musikalske landskap, som inneholder alt man kan tenke seg av pianobasert, moderne, improvisert jazz og samtidsmusikk.
Selvsagt skulle man vært tilstede i FGO Barbara når hun gjorde denne innspillingen, for også å få med det visuelle i hennes spill samtidig med musikken. Men det er sjelden slike muligheter byr seg, så vi får klare oss med Rissers fine tegning på frontcoveret, pluss Jeff Humberts fine fotografi av henne i innercoveret.
For dette er musikk som både skal høres og sees. Hun har sin helt egen stil som tangerer flere av de senere femti års jazzpianister, men hvor hennes særpregede, franske fingeravtrykk er det som gjør dette til et lite mesterverk.
Vi har hørt Risser i mange sammenhenger opp gjennom årene. Fra duo, trio og kvartett ril større ensembler, til nå å oppleve henne mutters alene, ikke med et stort og dyrt Steinway-flygel, men med et helt alminnelig piano. Og hva hun får ut av dette instrumentet er ikke annet enn formidabelt.
«après un rêve» betyr «etter en drøm» på norsk. En tittel som sier mye om den musikken vi får høre på platen. Men at det kun er en drøm, er heldigvis ikke sant. Dette er ekte «vare». Og en «vare» som tar oss med på en ytterst vakker, spennende og kreativ reise inn i pianoets og Eve Rissers musikalske verden. Og dette er en plate som kommer til å bli spilt i heimen i lang, lang tid framover. Og platen kan raskt bli en klassisker, for den musikken Eve Risser leverer på «après un rêve» er rett og slett fantastisk!
Jan Granlie
Eve Risser (prep. p)
