Eyolf Dale er en av Norges beste jazzpianister, og sammen med sin trio, med bassisten Per Zanuzzi og trommeslageren Audun Kleive, har de de senere årene utgitt noen utsøkte trioinnspillinger.
Jeg må innrømme at jeg alltid har vært litt skeptisk til at mindre jazzsammensetninger skal samarbeide med store symfoniske orkestre. Helt siden Charlie Parker with strings, og fram til nå, har jeg ment at altfor mange av disse prosjektene er blitt gjort altfor mye på synfonikernes premisser. Det har mye å gjøre med arrangementene, og selv om det i mange tilfeller er jazzmusikere, eller jazzkompetente personer som arrangerer, blir det ofte litt «kunstige» arrangementer.
I de fleste tilfeller er musikken som gjøres i stort format, gjerne gjort tidligere i mindre utgaver. Og gjør man et slikt prosjekt med en utsøkt trio, blir musikken nesten uansett sammenlignet med originalversjonene. Og å gjøre musikken til Dale mer spennende med stort orkester med strykere, blåsere, pauker og basuner, er ikke alltid de versjonene jeg selv foretrekker.
Her er det arrangementer av Petter Winroth, Helge Sunde og dirigenten, som er hentet opp fra det danske radiostorbandet, Miho Hazama, pluss at Dale selv har arrangert noen av låtene. Og de starter med den fine «Wayfarer», tittelsporet fra trioens seneste utgivelse, som var en av de beste platene i 2023. Og sammen med Kringkastingsorkesteret (KORK) får vi høre trioen, med bassisten Per Zanussi og trommeslageren Audun Kleive i en ny setting. Og særlig Kleive synes jeg får mer «rom» til å utfolde seg her, siden han skal nå gjennom hele KORK. Men allikevel foretrekker jeg trioen i stedet for denne store besetningen. Og selv om vi får fine soloer fra Dale, og en utmerket en fra Zanussi, synes jeg det rett og slett blir litt voldsomt. Og lydbildet blir et helt annet med et så stort orkester. Man mister mye av det intime fra trioen, og man opplever for mye resonans i pianoet, men arrangementet til Winroth fungerer fint.
Andresporet, «Hidden Treasure» er også fra Wayfarers-plata. Og selv om KORK her er litt mer neddempet i Helge Sundes arrangement, med Kleives veldig typiske, bastante trommespill, blir jeg sittende å savne trioplaten.
Og slik fortsetter det gjennom låter vi kjenner fra trioens settliste. Noen flere fra den seneste plata, og noen fra utgivelsen Being, også fra 2023 med trioen. Min favoritt på platen blir den siste på A-siden på denne orange vinylen «Hvileskjær», hvor Dale har skrevet en nydelig låt som må være tilegnet skøyteløp som fritidssyssell. Lange skjær over speilblank is, før snøen har lagt seg. En nydelig låt!
Det er ingen tvil om at Eyolf Dale Trio er en av de beste pianotrioer vi har i Europa i dag. Dale skriver utmerkede komposisjoner, og med Zanussi og Kleive som samarbeidspartnere skaper de et helt eget lydbilde, hvor Zanussis nydelige bass-spill og Kleives lyttende og distinkte trommespill gjør trioen til en forlystelse å lytte til. Men å blande KORK inn i dette synes jeg rett og slett blir for voldsomt. Intensiteten og det lyriske i komposisjonene forsvinner litt, selv om både Winroth, Sunde, Dale og Hazama har laget fine arrangementer. Og jeg forstår godt hvorfor KORK benytter anledningen til å spille med «alle» de norske artistene som har fin musikk på settlisten. De skal også overleve, og å samarbeide med kjente og dyktige artister styrker deres stilling i det statlige kringkastingsselskapet.
Jeg gleder meg til neste trioplate, eller til neste gang jeg får muligheten til å høre trioen på konsert.
Jan Granlie
Eyolf Dale (piano), Per Zanussi (double bass), Audun Kleive (drums) + Norwegian Radio Orchestra
