I de senere årene har pianisten Eyolf Dale virkelig vokst til å bli en av Europas mest spennende pianister. Og med sin trio, bestående av bassisten Per Zanussi og trommeslageren Audun Kleive, har han gjort en rekke minneverdige konserter og plater, som er blitt stående som noe av det beste innenfor kunstarten. Mange av de største pianistene de seneste 50 – 60 årene, som for eksempel Bill Evans, Keith Jarrett, e.s.t. (Esbjörn Svensson Trio) og en rekke andre, har utgitt plater som utallige pianotrioer har lagt seg tett på, ikke nødvendigvis for å etterligne, men fordi de forannevnte har laget noen mesterverk av noen utgivelser det nesten er umulig å komme utenom.
Grenlandspianisten Eyolf Dale har også vært påvirket av disse mesterne. Men for hver ny plate, har han og trioen utvidet og «personifisert» musikken til deres helt særegne uttrykk. Sist viste de det på utgivelsen The Wayfarer, og nå kommer enda et mesterverk, som tar trioen inn i et perrsonlig, musikalsk landskapa, som gjør trioen til et av de mest spennende innenfor dagens triojazz.
Den nye utgivelse er innspilt i Oslo Konserthus den 12. til 14. juni i 2024, og vi får servert ni komposisjoner som, jeg formoder er gjort av Dale, men som er utviklet i fellesskap av de tre utmerkede musikerne. Musikalsk har Eyolf Dale alltid befunnet seg i et melodisk og rytmisk utforskende, syngende og klangrikt leie, til glede for et etter hvert globalt jazzpublikum. Trioens første utgivelse, Being, fra 2021, var et overflødighetshorn av melodi og lyriske stemninger. Og det samme kan man også si om The Wayfarer, som ble en personlig favoritt i det ellers gode plateåret 2023.
Særpreget med denne trioen er at de tre kjenner hverandre godt, slik at saamspillet gjennomgående er tett, fint og kreativt. En ting er Dales utmerkede pianospill og gode komposisjoner, men like viktig er Zanussis lyttende bass-spill og, ikke minst, Kleives distinkte og pågående trommespill.
Og allerede fra de første tonene på åpningssporet «Destilled» møter vi særpreget. Her får vi gode eksempler på Dales utmerkede og rytmiske pianospill, Zanussis deilige og drivende bass-spill og det ytterst distingte og presise trommespillet til Kleive, som han er blitt så kjent for siden tiden med Jøkleba-trioen for noen år siden.
Og herfra og ut, er dette en utgivelse som får meg til å nærmest sitte naglet til stolen og bare nyte. Det er komplett umulig å skulle vurdere hver av de ni komposisjonene. Det er bare å ta musikken til seg og nyte det fantastiske spillet fra de tre utmerkede musikerne.
Vi får noen nydelige bass-soloer fra Zanussi, hvor hans tone i bassen er akkurat slik vi liker det, og hvor hans kreative og deilige spill nærmest slår oss til marken. Og Kleives trommespill er nesten en historie for seg selv. Ytterst presist og lekent, men uten at det blir statisk. Han er utstyrt med store ører, som får med seg hver detalj i spillet til Dale og Zanussi, og legger et utsøkt trommespill i bunn – eller kanskje heller – ved siden av de to andre.
Dette er blitt nok et høydepunkt i trioens produksjon, og man kan bare forstille seg hvor de tar sine neste steg. Gjennomgående leverer de personlig spill, men ikke uten at man mistenker Dale for å ha en god del plater med Bill Evans i samlingen. Og med Evans sitt historisk nydelige, melankolske og ofte litt melankolske spill, får vi her en fortsettelse og videreutvikling, uten at det blir noen kopi, men en serie med personlige og deilige komposisjoner som går rett i sjela.
Jan Granlie
Eyolf Dale (piano), Per Zanussi (double bass), Audun Kleive (drums)
