Felipe Salles er bosatt i São Paulo, Brasil, men er professor i jazz og afroamerikanske musikkstudier ved University of Massachusetts Amherst, hvor han har undervist siden 2010. Han har vært en aktiv musiker i USA siden 1995, og han har jobbet og spilt inn med kolleger som Randy Brecker, David Liebman, Lionel Loueke, Jerry Bergonzi, Chico Pinheiro, Jovino Santos Neto, Oscar Stagnaro, Duduka Da Fonseca, Maucha Adnet, Tony Lujan, Luciana Souza og Bob Moses. Han har turnert mye i Europa, Nord- og Sør-Amerika, India og Australia, som sidemann og som leder for sine egne band. Han er en mye brukt arrangør, og flere av arrangementene og komposisjonene hans har blitt fremført av noen av blant andre The Metropole Orchestra, UMO Helsinki Jazz Orchestra, Cayuga Chamber Orchestra, Helsinki Philharmonic Violas, Meta4 String Quartet, Manhattan School of Music Jazz Orchestra, Manhattan School of Music Jazz Philharmonic Orchestra, New England Conservatory Jazz Orchestra og New England Conservatory Wind Ensemble, og han har utgitt åtte kritikerroste innspillinger som leder.
«Tiyo’s Songs of Life» er et prosjekt det har tatt sytten år å ferdigstille. Det begynte i 2005 da den politiske aktivisten og fengselsmotstanderen Lois Ahrens sendte femti blanke noteark til Tiyo Attallah Salah-El, en musiker, komponist, forfatter, lærer, politisk. Da hadde Tiyo, som hadde blitt dømt til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse, sittet fengslet i Pennsylvania i nærmere 50 år. I løpet av måneder sendte Tiyo sidene tilbake til Lois, fylt med hans komposisjoner. I alle disse årene gjorde Lois fire forsøk på å høre Tiyos komposisjoner, men uten hell. Etter Tiyos bortgang i 2018, tok Lois kontakt med saksofonisten og komponisten Felipe Salles, som gikk med på å fremføre musikken. Men Felipes komponerings- og undervisningsjobber forsinket prosjektet. Til slutt, i september 2021, samlet Felipe tre andre musikere – bassisten Avery Sharpe, pianisten Zaccai Curtis og trommeslageren Jonathan Barber – og sammen spilte de inn ni av Tiyos komposisjoner.
«Tiyo’s Songs of Life» er en musikalsk feiring av Tiyo Attallah Salah-El, og en hyllest til vennskap og utholdenhet. Og som man kan lese i coverteksten ville Tiyo vært stolt og veldig glad for å vite at musikken hans lever videre.
De ni komposisjonene ligger godt innenfor den amerikanske musikken vi fikk på slutten av 50- tallet og i løpet av 60-tallet. Den er gjennomgående positiv, noe som må ha oppmuntret Tiyo etter såpass mange år i fengsel, og at det endelig var noen som var interessert i hans komponering. Og til at han hadde vært innesperret i såpass mange år, er det bemerkelsesverdig å høre komposisjonene her, fremført av fire musikere som har vært oppmerksom på komponisten en stund, mens om aldri har fått møte og lære av Tiyos opplevelser.
De fire musikerne tolker musikken på en fin måte. Felipe Salles er en god tolker av musikken, en god ensemblemusiker og en god solist. Zaccai Curtis er for det meste den som komper med helt greit, men ikke overveldende pianospill, men der han slipper seg løs, låter det nesten som om han var fast huspianist på Ble Note Records på begynnelsen av 60-tallet. Men det er egentlig bass- og trommekompet som imponerer mest, og som «drar» dette prosjektet mest framover. Og særlig synes jeg Jonathan Barber gjør en fremragende og energisk trommejobb på innspillingen. Og bass-spillet og soliene til Avery Sharpe har hele veien tyngde og innhold.
Og det er spennende å høre hvordan noen av låtene er laget. Som for eksempel fjerdesporet, «Live a Life of Love», som gjerne kunne vært gjort av John Coltrane. Og den beste perioden med Coltrane er egentlig det Tiyo tar mest tak i i sine komposisjoner. For jeg regner med at det er mye spennende musikk Tiyo aldri fikk muligheten til å sette seg inn i i tidig i «spjellet». Og at en musiker og komponist på mange måter stoppet med musikken fra tidlig 60-tall, er som om tiden stoppet da, og at det er den musikken som fremdeles er den man lytter til. Og å stoppe den musikalske utviklingen på begynnelsen av 60-tallet, er nok ikke den verste tiden å stoppe på. For mange med meg mener nok kanskje at mye av den mest kreative og spennende musikken ble laget i de årene.
Det er synd ikke Tiyo fikk mulighet til å høre denne musikken fremført av disse fire musikerne. For det er strålende musikk, som vokser og vokser for hver gang man lytter gjennom platen. Og sannelig var det på tide at musikken til Tiyo Attallah Saleh-El fikk et publikum. Og femtesporet, balladen «My Love Is Deep Inside», som er skrevet til Lois Ahrens, er en perle!
Jan Granlie
Felipe Salles (ts, arr), Zaccai Curtis (p), Avery Sharpe (b), Jonathan Barber (dr)
