Ferdinando Romano er en italiensk kontrabassist, komponist og improvisatør, som hovedsakelig er aktiv innenfor den moderne avantgarde jazzscenen. Med debutalbumet Totem hvor han samarbeidet med trompeteren Ralph Alessi vant han en rekke priser, som førsteplassen som «Beste nye italienske talent 2020» i Musica Jazz-magasinets årlige Top Jazz, SIAE 2021-prisen og var en av vinnerne av Nuova Generazione Jazz-programmet. Han har blitt beskrevet som «en poetisk bassist, en inspirert komponist og en spennende arrangør». Han spiller mye live og i studio, både som leder og sidemann, og samarbeider med musikere som Ralph Alessi, Enrico Rava, Robin Eubanks, Benny Golson, Alexander Hawkins, Glenn Ferris, Elias Stemeseder, Camila Nebbia, Francesco Bigoni, Roberta Gambarini og mange andre.
På sin nye utgivelse hører vi han sammen med landsmannen Ermanno Baron på trommer, den estiske pianisten Kirke Karja og accorionisten Veli Kujala. Platen er hans versjon av alle legendene man lærer om i Otranto, sør i Italia i Sorento-regionen, sør for Bari ig Brindisi, på «hælen» av Italia. Og skal man dømme etter musikken vi får høre her, er det mye mystikk og spennende legender det er snakk om.
Vi får fem, spennende og relativt fritt improviserte «strekk», hvor de fire musikerne har skapt en helhet i komposisjonene, som alle er gjort av Romano, og hvor de forteller spennende historier, selv om vi må lese i coverteksten om vi vil gå tettere inn i de enkelte av legendene og historiene.
Men jeg ser ikke altfor stor grunn til å gå dypere inn i historiene enn å lytte til de fires utmerkede spill gjennom de seks låtene. Og den som utmerker seg mest er, uten tvil, den utmerkede pianisten Kirke Karja. Hun føyer seg godt inn blant de mange fritt improviserende jazzpianistene vi hører i dag, med klare referanser til for eksempel Cecil Taylor, selv om hun, stort sett, er mye mer melodiøs enn salige Taylor. I tillegg synes jeg accordionspillet til Veli Kujala er spennende og fint. Han mestrer dette stoffet på en utmerket måte, og leverer strålende og spennende spill hele vegen. Trommespillet til Emanno Baron er, tidvis, nesten melodisk, og han lytter med store ører, og legger seg perfekt til sammen med de andre. Han tilfører en rekke kreative ideer, som blir fanget opp av de andre, og er med på å gjøre dette til en stor, musikalsk opplevelse.
Og bak det hele spiller Ferdinardo Romano bass med tyngde og overbevisning, og er den som leder de andre musikerne gjennom de seks komposisjonene med solid, italiensk selvtillit.
Dette er blitt en ytterst spennende, kreativ og interessant utgivelse, hvor disse fire, relativt unge musikerne gir oss en historietime hvor de på en kreativ måte tolker historien fra denne delen av Italia. Hør bare på åpningen, «La Torre del Serpe» og avslutningssporet, «Re Artù», og du vil få variasjonene i musikken og historiene de fortelle, og forstå hva jeg mener.
En utmerket utgivelse!
Jan Granlie
Ferdinando Romano (double bass), Veli Kujala (accordion), Kirke Karja (piano), Ermanno Baron (drums)
