Bandet Finity har sin base i Trondheim og består av musikere med bakgrunn fra den såkalte Jazzlinja ved Universitetet i byen. Men musikerne er ikke ukjente for den del. Her finner vi stammen i band som Skadedyr og Broen, pluss trommeslageren i Atomic og musikere fra flere av de mest profilerte, yngre banda i Norge per i dag.
Bandet består av Anja Lauvdal på piano og synthesizer, Heida Karine Johannesdottir på tuba og effekter, Torstein Lavik Larsen på trompet og synthesizer, Hanna Paulsberg på tenorsaksofon, Hans Hulbækmo på trommer og Kyrre Låstad på elektronikk og perkusjon. Musikken er laget av Lauvdal og Johannesdottir i fellesskap, med tekster av Donna Haraway, som er en sentral teoretiker innenfor kjønnsforskning, biologi og teknologi.
Musikken er en slags collage av Haraways tekster, som jeg har en mistanke om at hun selv leser, og relativt sprelsk og sirkusaktig musikk. Musikken er gjenkjennbart fra de andre prosjektene Lauvdal og Johannesdottir gjør for blant annet Skadedyr, så det blir på mange måter en litt forenklet utgave av det bandet, hvor de enkelte musikerne kommer bedre fram enn i det bandet. Spesielt synes jeg Johannesdottirs tuba virkelig kommer til sin rett på denne innspillingen, samtidig som Hulbækmo igjen viser seg fram som en strålende trommeslager. Men det er nok Lauvdal som styrer butikken her også. Det er som hun nærmest svever over det hele med et stort smil og med hendene godt plantet på de sorte og hvite tangentene, enten på pianoet eller synthen.
Det er ingen enkel musikk de fremfører. Her tror jeg det har vært mye notelesing inne i bildet før de gikk i studio for å spille inn de åtte relativt korte låtene.
Hele veien er dette spennende og ungdommelig musikk, hvor ungdommens råskap og energi styrer det hele. Alle musikerne spiller upåklagelig, og man legger lett merke til Lavik Larsens fine trompetspill, som er den bærende solisten.
Jeg får litt følelse av de tidlige platene med Michael Mantler og Carla Bley når jeg hører denne platen. Kanskje mest på grunn av Lavik Larsens trompetspill. Og innimellom savner jeg bare Robert Wyatts vakre stemme på toppen, slik han bidro på noen av Mantlers plater.
Lauvdal og Johannesdottir har skrevet fine, krevende komposisjoner. Men ingenting blir for vanskelig for denne unge gjengen med musikere. Her fungerer det nærmest perfekt hele veien, og det er en energi og et pågangsmot som smitter. Bare så synd at platen er altfor kort, for dette er musikk jeg gjerne hører mye mer av!
Jan Granlie
Anja Lauvdal (p, synth), Heida Karine Johannesdottir (tuba, eff), Torstein Lavik Larsen (tp, synth), Hanna Paulsberg (ts), Hans Hulbækmo (tr), Kyrre Låstad (elec, perc)
