The Swedish trio Fire! – sax player Mats Gustafsson, bassist Johan Berthling and drummer Andreas Werliin – was always tapped to the powerful, grinding core of the music. The eighth album of the trio, Testament, is an aptly titled testament to the Fire!’s expressive power. This album captures the true essence of Fire! – stripped down to the bare-bones essentials; just baritone sax, electric bass and drums, with no other instruments, no electronics, no guests and no extras. It was recorded live to analog tape in Steve Albini’s Electrical Audio studio in Chicago (Albini is known for his work with Nirvana, Pixies and PJ Harvey. He worked before with Gustafsson in recording The Thing’s Bag It!, Smalltown Supersound, 2009, at the same studio) in three days in December 2022 and mixed the day after by Albini.
Testament begins where Fire!’s last album, Defeat (Rune Grammofon, 2021) ended. The title of the first piece hints at Fire!’ state of mind while playing it, «Work Song For A Scattered Past». An irresistible, massive and manic groove articulated by Berthling and Werlin and Werliin, soon intensified furthermore by Gustafsson’s baritone sax cries. Fire! sticks with this effective, seductive recipe on the following «The Dark Inside Of Cabbage» and simplifies its infectious groove into a minimalist, hypnotic pulse, ornamented by sparse, lonely and tortured sax lines of Gustafsson. The third piece «Four Ways Of Dealing With One Way» varies the effective rhythmic recipe and contrasts Gustafsson’s mournful and reserved sax with the raging, thunderous drumming of Weliin.
But the fourth piece, with its poetic title «Running Bison. Breathing Entity. Sleeping Reality». relies again on a trance-like, loose and minimalist groove with a lyrical and touching sax playing of Gustafsson, slowly and patiently gaining more power and volition with a few explosive outbursts. The last piece «One Testament. One Aim. One More To Go. Again». reflects faithfully Fire!’s working ethic and alternates between Gustafsson’s lonesome, painful and lyrical sax cries, breaths and whispers and Fire!’s endless natural resources of energy. The glowing, moving intimacy of this piece can light the inner fire and bring to meaningful life anyone who is lost in the numbing grind of every day. A great album.
Eyal Hareuveni
……….
Den svenske trioen Fire! er utgangspunktet og selve grunnstammen i mastodonten Fire! Orchestra, og var egentlig forløperen til det store bandet som har gledet oss i flere år, både med utmerkede plater og, ikke minst, konserter.
I Fire! har alltid handlet om å finne essensen ved å grave seg ned til kjernen av musikken. På deres åttende album er trioen – for første gang på plate – strippet ned til det essensielle; uten fløyter, ingen elektronikk, ingen gjester og uten statister, spilt inn live i studio til analog kassett – på Steve Albini-måten – med «the masgter himself» bak spakene i Electrical Audio i Chicago. Dermed står dette albumet som et skikkelig og rendyrket bevis på gruppens uttrykkskraft og glødende intimitet.
Trioen består av Mats Guustafsson på barytonsaksofon, Johan Bertling på bass og Andreas Werliin på trommer, og jeg føler at de på denne utgivelsen nærmer seg litt av det vi fikk fra Gustafsson i trioen The Thing (med han, Ingebrigt Håker Flaten og Pall Nilssen-Love). De tre er toneangivende på den moderne, svenske jazzscenen med Gustafsson i ei røys med musikalske rosjekter og med Berthling og Werliin som vi finner i en rekke spennende prosjekter.
Vi får fem kollektive komposisjoner, hvor den litt monotone og gjentagende bassen setter standarden for musikken. Og tett på Berthlings bass ligger det fien trommespillet til Werliin, som utvider og endrer musikken. Og over, under og på begge sider av disse to, boltrer Gustafsson seg med barytonsaksofonen, hvor han nærmest får gjøre akkurat som han vil. Og det gjør han.
På grunn av bass-spillet blir musikken litt tung, særlig fordi bassen ligger langt fram i lydbildet og danner en slags «plattform» for de andre to. Og det ert med på å gjøre musikken energisk, samtidig som den er tilbakelent. For balladeformen ser ut til å ha vært en gjennomgående og viktig faktor i spillet. Det er jo grenser for hvor hurtig Gustafsson er i stand til, eller vil, uttrykke seg på den store saksofonen.
Og akkurat dette litt «tunge» lydbildet er med på å sette et klart fingeravtrykk på musikken, som de tre bruker bevisst i musikken, som i tillegg til «tung» jazz, nesten kan minne om noe av den heavy musikken noen av oss særingene hørte mye på i ungdommen.
Men det er ikke «tungt» hele veien. Jeg føler at i for eksempel fjerdesporet, den fine «running bison, breathing entity, sleeping reality» er det en positivisme i spillet til Gustafsson som gir håp. Og hele veien «swinger» det så det kjennes fra hårrøttene og helt med i stortærne.
Det er vel kun i avslutningslåta «one testament, one aim, one more to go, again», at vi kjenner igjen Gustafssons friere uttrykk og den mer eksperimentelle delen av «umeåenseren». Men bare tidvis. Etter en relativt fri åpning, tar han det fint inn og vi får nesten usigelig vakkert barytonsaksofonspill over et strålende komp, før det igjen bygger seg opp til den energien vi kjenner fra disse tre fra tidligere. Fritt og freidig – og grådig tøft!
Dette er blitt en ytterst vel gjennomført utgivelse fra de tre svenskene. Her er det kontroll i hver tone, og aldri går de «fra konseptene», som vi av og til opplever fra den godeste Gustafsson (kanskje begynner han å bli gammel?). Innimellom dukker det opp sekvenser som kan minne om samarbeidet The Thing hadde med vokalisten Neneh Cherry for en del år siden. Spillet gtil Gustafsson er nydelig hele veien, og stødigere spill enn det får fra Berthling skal man lete en stund etter. Og Werliin legger inn akkurat det trommespillet som trengs i sammenhengen.
Jeg håper ikke at albumtittelen testament betyr at dette er det siste vi får fra denne eminente trioen, og at dette er arven vi skal sitte igjen med etter et av de tøffeste bandene i Europa de senere årene. Vi vil ha mer! Og de tre kan bare forsøke å gi seg nå! Da utloves det grisebank og buksevann fra salt peanuts* sin tunge redaksjon ved neste korsveg!
En deilig utgivelse!
Jan Granlie
Mats Gustafsson (baritone saxophone), Johan Berthling (bass), Andreas Werliin (drums)
