Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

FISH-SCALE SUNRISE

«No Queen Rises»
RELATIVE PITCH RECORDS RPR1075

Fish-Scale Sunrise er en svensk, nederlandsk, slovensk trio, bestÄende av tre av de mest frittgÄende musikerne innenfor den europeiske jazzen akkurat nÄ. Samtidig bestÄr trioen av tre generasjoner musikere, med tenorsaksofonisten og klarinettisten Ab Baars som veteranen, bassisten Joe Williamson som mellomgenerasjonen, og pianisten Kaja Draksler som representant for den yngre generasjonen.

Baars og Draksler oppholder seg til daglig i Amsterdam, mens Williamson for det meste holder hus i Sverige, men Draksler er etter hvert ofte ogsÄ Ä observere i KÞbenhavn, sÄ det er en trio med «farande fanter» vi mÞter her.

Vi fÄr ni komposisjoner, hvor de fleste er gjort av Baars, mens to av lÄtene er gjort av de tre i fellesskap. Innspillingen er gjort i Hilversum i Nederland i slutten av november i fjor, og musikalsk befinner de tre seg godt innenfor det fritt improviserende.

Det starter med tittelsporet  «Fish-Scale Sunrise», som er en fritt og fabulerende sak de tre har gjort i fellesskap, og som forteller, pÄ en fin mÄte, hva vi har i vente. Det gÄr over i Baars «Endless», hvor han plukker fram klarinetten, og hvor Drakslers pianospill er dominerende sammen med Baars klarinett. Jeg har en mistanke om at det kun er strukturen og ideen som er gjort av Baars, for her gÄr det, slik jeg oppfatter det, relativt fritt for seg. Og slik fortsetter det ogsÄ pÄ de neste sporene. Baars «For Toby» er tyngre enn de foregÄende, med litt dystert og tungt spill av Draksler, med Baars tenorsaksofon pÄ topp. Og det er fascinerende Ä hÞre hvor tett de to spiller pÄ hverandre. Baars spiller med en klagende tone i tenorsaksofonen, mens det er relativt taust fra Williamson.

Men han er den som innleder det neste sporet, «Catch The Moon», ogsÄ en «komposisjon» av Baars. En fin ballade hvor Baars spiller tenorsaksofon som var det en klarinett (eller kanskje han spiller pÄ begge horna?). Den gÄr over i den kollektive «Receding Mountains», som fÞlger litt i samme spor som de foregÄende. Fri og lÞs i formen, og med flere spennende detaljer.

Og slik fortsetter det ogsÄ pÄ de resterende sporene. Det fÞles litt som de tre musikerne fÞler litt pÄ hverandre pÄ nesten alle sporene, fÞr de finner en felles plattform de kan improvisere ut fra, og da de avslutter med Baars «There», har vi fÄtt en leksjon i musikk hvor svÊrt lite virker forberedt, men hvor musikerne finner hverandre pÄ en sjarmerende og spennende mÄte.

En interessant innspilling, fra en trio jeg gjerne skulle ha hÞrt pÄ konsert.

Jan Granlie

Ab Baars (ts, cl), Kaja Draksler (p), Joe Williamson (b)

Skriv et svar