Pianisten Frank Kimbrough kommer opprinnelig fra Roxboro i North Carolina. Han blir regnet som en habil post-bop pianist, og holder for tiden til i New York.
Det sies at han er inspirert av pianister som Herbie Nichols, Thelonious Monk, Bill Evans, Keith Jarrett, Cecil Taylor, Paul Bley og Andrew Hill, og han spiller jevnlig med Maria Schneider Orchestra, Joe Locke med flere.
I sin trio spiller han med bassisten Jay Anderson og trommeslageren Jeff Hirshfield, og vi får servert ni låter, hvorav kun en er gjort av kapellmesteren selv.
Det starter med Carla Bleys fine og neddempede «Seven», og jeg tenker mye mer lyriske, nordiske inspirasjoner enn de forannevnte. Det fortsetter med Gerswins «Here Comes The Honeyman», og jeg må sjekke anlegget, for på denne låten er det mye skurring som (antagelig) skyldes en feil i produksjonen. Men låta er fin, neddempet og lyrisk. Tidligere har blant annet Shirley Horn gjort denne låta kjent, blant annet på en plate gjort live på en konsert i Paris. I Mariann De Prophetis (Kimbroghs bedre halvdel) «Solstice» er lyden bedre, og vi får musikk som gjerne kunne vært gjort av Tord Gustavsen Trio, e.s.t. eller andre nordiske lyrikere. Alt er så vakkert, så vakkert, men jeg sitter og venter på post-bopen og at de tre «tar litt løs».
Paul Motians «The Sunflower» er annerledes, men allikevel lyrisk. Her får Hirshfield vist seg mer fram med fint trommespill som ligger et godt stykke inn på komponistens revirområde, med en løs og fin trommesolo, før Anette Peacock’s «Albert’s Love Theme» kommer smygende. Dette er typisk Peacock, og det er nesten så det hele stopper opp. Her brukes pauser som et fint element i musikken, og Kimbrogh gir en fin versjon av Peacocks komposisjon. Kanskje platas beste låt.
Hans egen «Question’s & Answer» er neste, og er et godt bevis på at kapellmesteren også er en habil låtskriver. En låt som swinger kanskje mer enn de andre balladepregede låtene, og hvor det nære forholdet til Bill Evans musikk kommer godt fram.
«From California With Love» er skrevet av Andrew Hill, en noe underkjent pianist fra Blue Note-tiden, som skriver fine og litt mer komplekse låter, noe denne er et godt eksempel på. Temmelig mye Bill Evans i spillet her også, og både bassist og trommeslager er helt på plass med fint komp.
Anette Peacocks «El Cordobes» er skrevet som en hyllest til den spanske tyrefekteren Manuel Benites Perez, og er tidligere gjort på plate av blant andre Paul Bley. I tillegg til fint triospill, får vi også en mer enn godkjent bass-solo. Neddempet og nesten i Charlie Haden-landskapet.
Så avsluttes det hele med Maria Schneiders «Walking By Flashlight», som er hentet fra Schneiders musikalske syklus, «Winter Morning Walks». Dette er en vakker ballade, hvor det nordiske igjen dukker fram. Det er lyrisk og fint, og passer perfekt til tåka som ligger utenfor vinduene mine i det dette skrives. Litt yr i luften, altfor varmt for å være desember, og som et fint stemningsbilde fra en stille by.
Frank Kimbrogh Trio har med «Solstice» levert en fin og lyrisk plate, som selv om den ikke vil gå over i historien som en nyskapning, gir oss ni fine låter, og som minner oss om at vi kanskje skulle sette av litt mer tid til å høre på noen 60- og 70-tallsplater med Andrew Hill igjen.
Dette er trioens første innspilling sammen, og mye forteller meg at det langt fra blir den siste!
Jan Granlie
Frank Kimbrough (p), Jay Anderson (b), Jeff Hirshfield (dr)
