Den britiske gitaristen Fred Fritth er, utvilsomt, en av våre favoritter når det gjelder å behandle en elektrisk gitar på en personlig og særegen måte. Han har medvirket på mer enn 400 plateinnspillinger fra Chris Cutler, John Zorn, Henry Cow, Material og Naked City for å nevne noen få, og en rekke utgivelser i eget navn.
På dette dobbeltalbumet møter vi han først sammen med Jason Hoopes på elektrisk bass og Jordan Glenn på trommer i sju fritt improviserte strekk, som Frith står ansvarlig for, som har fått tittelen «Lost Weekend». På den andre platen møter vi de samme tre, men her har de fått selskap av den portugisiske trompeteren Susana Santos Silva og den danske saksofonisten Lotte Anker. Her får vi fire låter «komponert» av Frith, Santos Silva og Anker.
Innspillingene av den første platen ble gjort på West-End Fest i Köln den 18. oktober 2019, mens to av opptakene med Santos Silva og Anker ble gjort i Old Cabell Hall på universitetet i Virginia i Charlottesville den 4. oktober 2019 og de to andre i Altes Kino i Ebersberg i Tyskland den 31. oktober 2019.
For den som virkelig vil gå dypt inn i hva Frith holder på med på sin elektriske gitar, vil jeg anbefale å sette seg ned med førsteplaten. Her får vi sju «strekk» som samlet nesten kan regnes som en rocka og jazzet symfoni, hvor Frith er dirigent og den ledende musikeren, mens Hoopes og Glenn gjør akkurat det Frith vil de skal gjøre. Og det blir en strålende oppvisning i relativt fritt triospill, hvor Hoopes i starten legger seg tett på rockegroovene og Glenn følger opp på en svært god måte, mens Frith holder det hele sammen med strålende gitarspill. Dette er en reise i nyere gitartriospill som har røttene tilbake i den mer eksperimentelle rockemusikken som kom fra England på 70-tallet, men som Frith og hans trio tar videre inn i et helt nytt landskap. Strålende!
På den andre platen møter vi trioen sammen med Susana Santos Silva og Lotte Anker, to av våre favoritter innenfor den fritt improviserte musikken. Begge to har spilt med Frith og trioen flere ganger tidligere, Anker i San Francisco og New York, og Santos Silva i São Paulo og Araraquara i Brasil i 2018. I oktober 2019 ble de to invitert til å spille med trioen på turné i USAs østkyst og i Europa.
De fire sporene med trioen pluss Santos Silva og Anker fortoner seg litt annerledes enn når man bare hører trioen. På den første og siste låten er det Santos Silva som er gjest, og på spor to og tre er det Anker vi får møte. Kanskje hadde jeg håpet av vi skulle få alle fem i heftig samspill, men det må vi nok vente med til en annen anledning.
Men selv om trioen får feminint besøk på alle sporene her, er det allikevel trioen som er toneangivende og som setter premissene for de fire låtene. På førstesporet, «Color of Heat» kommer Santos Silva mer og mer til sin rett etter som låten toner fram, og mot slutten har hun brøytet seg helt fram til scenekanten og overtar mye av styringen. Og hennes spill er med på å gjøre de tre herrene litt tilbakeholdne og litt mer forsiktige, ettersom den vevre kvinnen fra Porto tar mer og mer over. Og det utvikler seg til å bli en strålende låt hvor Santos Silva virkelig setter sitt preg på musikken og er med på å videreutvikle trioen i en litt ny retning.
I «The Trees Speak», er det vår danske favoritt, Lotte Anker som får gleden av å utfordre trioen. Og her legger trioen et litt forventningsfullt anslag som er inviterende til Anker. Men Anker er ikke den som «kliner til» alt for mye fra start. Hun har den evnen til å bygge opp sine bidrag fra bunnen, og komme nærmest smygende inn og bidra med strålende spill, nesten uansett hvilke sammenhenger hun medvirker i. Og det samme skjer her. Etter litt tid kommer hennes tenorsaksofon inn, som her nesten låter som Jan Garbarek i hans unge år og første utgivelser på ECM. Og når hun føler seg «inne i varmen» får vi fantastisk vakkert og fyldig spill fra henne, som tydeligvis Frith og trioen liker. I enkelte sekvenser høres Frith nesten ut som Terje Rypdal, og vi graver bakover i historien i vår relativt mangelfulle hard-disc øverst på kroppen, og minnes de tidligere tider, hvor Rypdal og Garbarek samarbeidet.
Dette er en strålende sekvens hvor trioen med stor respekt for Anker følger hennes ideer hele veien, før vi er over i «Sinking In», hvor Anker har funnet fram sopransaksofonen, og er i front helt fra start med lekent og kreativt spill. Her tar hun tydeligvis styringen helt fra start, og det er interessant å høre trioen såpass lyttende som her. Jeg føler at dette er en friere låt enn den foregående, kanskje fordi Anker er blitt skikkelig «varm i trøya», og tar sjansen på å utfordre trioen slik hun vet hun kan. Og hennes spill her tror jeg må være noe av det fineste jeg har hørt fra vår danske favoritt på svært lenge.
Det siste sporet, «Color of Heart», er med Santos Silva igjen. Og her har også hun rukket å bli «varm i trøya». For allerede fra start er hun frampå med utfordrende spill overfor trioen. Men hun er ikke like mye «frampå» som Anker. Hun respekterer trioen på en helt annen måte enn Anker, men trioen følger henne på en fin måte hele veien, med Frith som den kreative kunstneren i front, sammen med Santos Silva.
I 2019 spilte denne trioen pluss Susana Santos Silva på Tampere Jazz Happening. En konsert som sto igjen som en av de beste dette året i Tampere.
Dette er blitt to plater med strålende, kreativ og spennende musikk som ser framover. Og selv om jeg hadde ønsket en del hvor vi fikk høre trioen sammen med både Santos Silva og Anker, så klager jeg overhodet ikke. For dette er to plater med utrolig flott og kreativ musikk, slik bare de beste kan skape den.
Jan Granlie
Susana Santos Silva (tp), Lotte Anker (s), Fred Frith (g, v), Jason Hoopes (el.b), Jordan Glenn (dr)
