Den svenske vokalisten Freddie Wadling var en musiker som skilte seg klart ut i mengden av svenske vokalister de senere årene. Han forlot denne verden den 2. juni i fjor, og undertegnede fikk dessverre bare mulighet til å høre han live to ganger, en gang med Fläskkvartetten og seneste solo på Nattjazz i Bergen for noen få år siden, en konsert som fremdeles «står som en påla» i konsertenes ti på topp.
Her hører vi han live fra Slagthuset i Malmø den 8. april 2016, pluss at vi får en bonusCD med opptak fra konsert fra programmet «Så mycket betre».
Konserten på Slagthuset var en del av en mindre turné etter platen «Efter regnet», som kom i 2016 (anmeldt på salt-peanuts.eu her ).
På konsertplaten spiller han med cellisten Sebastian Öberg, gitaristen og vokalisten Amanda Werne, trommeslageren Erik Berntsson, bassisten Johannes Mattsson og saksofonisten Björn Almgren. Og vi får blant annet tolkninger av David Bowies «I’m Deranged» og tre låter fra det kortlivede bandet The United States of America.
Men det starter med Stina Nordenstms fine «Ensam på havet» og Owe Thörnqvists swingende «När min vän», begge med Wadlings fantastisk nydelige stemme i front. Men Wadling var så mye mer enn en tolker av andre svenske sangskrivere. Hans tolkning av Joseph Boyd fra United States of Americas «The American Metaphysichal Circus», som kom på plate i 1968, er tung og heftig, med den typiske Fläskkvartett-celloen i bakgrunnen. Og nå er han virkelig i gang. Samme komponist har gjort «I Won’t Leave My Wooden Wife For You, Sugar», som er i samme toneleie, og jeg tenker på en ung Tom Waits i hvordan han synger. Selv om vi ikke får like rusten røst hos Wadling, så er det noe med tilnærmingen som er lik.
David Bowie og Brian Enos «I’ Deranged» fra platen «1. Outside» fra 1995, er også tung, og i et typisk Bowie-landskap. Hans stemme ligger faktisk ikke så veldig langt fra originalen, selv det ikke er en kopi. Det er typisk Wadling.
Og mer Joseph Boyd følger, før vi får Stina Nordenstams «Nu lyfter vi från marken», en av hennes hitlåter, og vi oppdager at Nordenstam er en strålende låtskriver. Nedpå og vakkert.
Deretter følger Arsenij Tarkovski og Nordenstams «Det är inte nog», Stevie Winwood og Jim Capaldis «Papperssol» og Wadlings egen «I Can’t Kill the Boogeyman», hvor han virkelig tar fram Waits-inspirasjonen, før de avslutter konsertopptaket med hele bandets «Walk». Og før de gjør den, sier han i mikrofonen, at nå orker han ikke mer… Og kanskje visste han at han kun hadde kort tid igjen? Hvem vet? Og det eneste vi savner er hans nydelige tolkning av den nye nasjonalsangen for Göteborg, Håkan Hellströms «Känn ingen sorg».
AndreCDen gjør meg egentlig litt forvirret. Den er hentet fra programmet «Så mycket betre». På internett står det at Wadling døde kort tid før denne innspillingen på Gottland, men det står ingen steder hvem som medvirker som vokalister på de forskjellige låtene. Men søker man seg videre innover i internettmaterien, så kommer det (muligens) fram at denne CDen er en ren hyllest til Wadling, Eller er det egentlig det? For når man kommer vi til Lisa Ekdahl og hennes megasläger «Vem vet», så blir man overbevist om at det ikke er andre artister som hyller Wadling, men at det er en samling låter hvor Wadling gjør andres låter (Ekdahls stemme ligger et stykke unna Wadling…). I starten trodde jeg det var andre som ville låte som Wadling, men slik er det ikke. I «Vem vet» er det ingen tvil om at det er «sjefen sjøl» som synger.
Så da er det bare å sette på platen fra starten en gang til. Og selvsagt er det Wadling som synger. Det er ingen andre svenske vokalister som er i stand til å fremføre sanger på denne måten. Hør for eksempel på «Baby Goodbye» – en strålende låt som swinger fint, eller «The Rough Chili», som bare Tom Waits kunne gjort på en like overbevisende måte.
Og selvsagt kommer «Sexton ton», som er skrevet av Merle Travis, med svensk tekst av Ingrid Reuterskiöld, som passer perfekt til Wadlings stemme.
Så avslutter de med Eskil Eckert-Lundin og Tore Ehrlings «Regntunga skyar», som nesten tar oss tilbake til platen «En liten skiva till kaffet» som han gjorde med Esbjörn Svensson Trio for flere år siden. Dette er den perfekte avrunding på to strålende plater med en av Nordens, og kanskje Europas beste vokalister.
Det er klart at den nordiske visetradisjon, rock og blues ble adskillig fattigere da Freddie Wadling tok farvel med verden. Og hvis du ikke har sjekket ut hans tidligere utgivelser, for eksempel «En skiva till kaffet», så er dette en god inngang.
Jan Granlie
Freddie Wadling (v), Sebastian Öberg (c), Amanda Werne (v, g), Erik Berntsson (dr), Johannes Mattson (b), Björn Almgren (bs, xaphoon, keys), Thomas Ebrelius (vio, viola), Christian Olsson (dr, g, keys), Per Ruskträsk Johansson (dr???), Björn Cedergren (ts, bcl, Kjell Jansson (b), Anders Kjeldbergt (dr)
