Freysteinn er en musiker fra Island, som har viet sin karriere til å mestre kontrabasskunsten. Han begynte studiene ved Félag Íslenskra Tónlistarmanna (FÍH) i Reykjavík, og fullførte studiene i 2012. Året etter reiste han til Holland for å ta en bachelorgrad i musikk for kontrabass ved The Royal Conservatorium of Den Haag, som han ble ferdig med i 2016. Deretter fortsatte han studiene ved Escola Superior De Música De Lisbon ESML i Portugal, hvor han tok en mastergrad i kontrabass.
Som musiker har Freysteinn opptrådt på en rekke jazzfestivaler rundt om i Europa, så som Reykjavík Jazz Festival, Døla Jazz i Norge og Vilnius Jazz Festival i Litauen. Han har også spilt som bandleder og medmusiker i Nederland, Tyskland, Danmark, Portugal, Spania og i hjemlandet Island.
Að einhverju/To Somewhere er hans tredje utgivelse i eget navn, etter Lokun sem varð að byrjun (2021) og Í allar áttir en samt bara eina (2023). På den nye utgivelsen samarbeider han med gitaristen Hilmar Jensson, tenorsaksofonisten Helgi R. Heiðarsson og trommeslageren Öscar Kjartansson, og vi får åtte komposisjoner, som er innspilt i Sundlaugin på Island.
De starter med «To Somewhere» (eller Að einhverju, som det heter på islandsk), som er en låt hvor gitar og saksofon responderer unisont mot bass og trommer i starten, og jeg tenker at den islandske jazzen, som geografisk ligger midt mellom Skandinavia og USA, og musikken burde kanskje gjenspeile geografien noe. Og etter innledningen kommer Jensson, som er en av Islands mest kjente jazzmusikere, som har oppholdt seg mye i USA, inn med en solo som tar oss rett til New York. Heiðarsson tar over, og med sin litt «tunge» og fyldige tone i saksofonen, tas vi videre inn i det amerikanske, og kanskje til Joe Henderson (som umiddelbart dukker opp i bakhodet). Han har en fin og litt rå tone i hornet slik flere av våre idoler fra 1960-tallet hadde, og som jeg har hørt flere islandske musikere ha.
Deretter følger den litt stillere «Lisboa», som sannsynligvis er minner fra kapellmesterens opphold i Portugal og i den enormt fine byen. Dette er en låt som er bygd litt på samme «lest» som åpningen, hvor den tunge bassen og det lekne trommespillet kommuniserer fint med gitar og tenorsaksofon. Her får vi også en helt ok bass-solo fra «sjefen sjøl», som, nesten, kan minne litt om Charlie Haden, før de andre kommer inn igjen og vi får fint spill over hele linja.
«Inngangur» er en basslåt med svevende gitar i bakgrunnen, hvor Freysteinn får vist sitt nære slektskap til for eksempel Charlie Haden, og det tar tid før også tenorsaksofonen kommer inn. Og her lyder det noe Skandinavisk over det hele, og spesielt norsk. Låten vokser etter at Heiðarsson kommer inn med fint tenorsaksofonspill og med drivende og pågående trommer, før vi får «Fallegt/Skrítið», hvor Terje Rypdals Chaser-trio dukker opp bak saksofonen. Nå Jensson spiller mest lyrisk, så minner han ikke så rent lite om Rypdal på den tiden. En fin ballade hvor du ser den islandske naturen for deg, men som utvikler seg og går over havet til 1960-tallets New York i tenorsaksofonspillet og gitarsoloen, som har en relativt rocke lyd.
«Fæðing» er også en relativt rolig sak, med fint gitar- og saksofonspill i fronten, men hele tiden med Freusteinns tunge og fine bass i bakgrunnen, før vi får «Í átt að einhverjli», som er mer tung og rockebasert, men ikke mer enn at det er god og litt tung «jazzfot» i det hele, før vi får «Vera», nok en ballade med fint spill.
Så avrunder de dette fine «settet» med «Endir» (slutt på norsk), som minner mest om en jamlåt som blir laget der og da, hvor trommer og gitar starter og legger føringer for de to andre. Her spiller trommene en viktig rolle, som han vet å utnytte, og vi får en fin avslutning på en fin plate.
Det er en del av den musikken vi får fra Island, vel og merke den som kan gå inn under kategorien «jazz», som man nesten kan høre hvor kommer fra. Kanskje kommer det av at gitaristen Hilmar Jensson er med på mange av dem, og er med på å sette sitt solide preg på musikken, men det er noe sær-islandsk over det som gjenspeiler beliggenheten midt mellom Skandinavia og Sambandsstatene. De plukker gode ideer fra begge kontinenter og setter det sammen til en spennende miks, som de lykkes godt med på denne utgivelsen.
Jan Granlie
Freysteinn Gislasson (double bass), Hilmar Jensson (guitar), Helgi R. Heiðarsson (tenor saxophone), Öscar Kjartansson (drums)
