Så er saksofonisten og klarinettisten Frode Gjerstad ute med nok et album. Og denne gangen er det av det rykende, ferske slaget. Her får vi to lengre sekvenser, «another» og «step», og med seg på denne impulsive musikken har han den sveitsisk/filipinske pianisten Margaux Oswald, som er bosatt i København, og som er en av de «nye» navna innenfor den frittgående jazzen og improvisasjonsmusikken man skal følge nøye med på. Hun har spilt piano siden hun var dem år, og er nå opptatt av fri improvisasjon. Hennes solo piano plate Dysphotic Zone, ble hedret som en av de beste platene i 2022 av New York City Jazz Records, og ble valgt til årets topp 10 blant internasjonale album av Portugisiske jazzbladet Jazz.pt..
Hun er medlem i musikerkollektivet ILK i København, der hun slapp en utmerket duoplate med trompeteren Kasper Tranberg i 2022, og i juni 2023 kom hun med plate med den danske altsaksofonisten Jesper Zeuthen.
Hennes seneste prosjekt, Collateral Damage, er en internasjonal septett med tre basser, to elektriske gitarer, trommer og flygel, og dette er en plate som har fått mye positiv omtale.
Ivar Myrset Asheim kommer fra Stavanger, og har vært en aktiv trommeslager på den norske jazzscenen siden 2015. Siden 2020 har han hatt base i København hvor han blant annet er medlem av det internasjonale musikerkollektivet og plateselskapet CRRNT Collective. Han har utgitt tre album med prosjektet sitt Billy Meier og er fast inventar i det norske frijazzensemblet Andreas Røysum Ensemble. Han har mottatt spellemannspris med bandet Konradsen og hans musikalske samarbeid inkluderer navn som Lotte Anker, Simon Toldam og Geir Sundstøl.
Sistemann i trioen, trenger egentlig ingen presentasjon for våre følgere, men kan hende er det noen nye og interesserte lesere der ute, som ennå ikke vet hvem Frode Gjerstad er. Han ble først internasjonalt kjent gjennom sitt samarbeide med John Stevens og Johnny Mbizo Dyani i trioen Detail på tidlig 1980 tall. Siden den gang har han turnert Nord- og Sør-Amerika, Europa, Japan, New Zealand og Australia med sin trio med Paal Nilssen-Love og Jon Rune Strøm. Han har laget plater med Borah Bergman, Bobby Bradford, William Parker, Hamid Drake, Peter Brøtzmann, Han Bennink, Matt Shipp og mange andre, og har i alt publisert over 200 innspillinger under eget navn og er bauta i norsk og internasjonal impro- og frijazz.
Denne trioen har nylig gjort turné i Norge, som vi selvfølgelig skulle ha skrevet rapport fra. Men siden de ikke spilte i «gangavstand» fra heimen, ble det vanskelig å få til. Men nå får vi dem på plate. Og selv om musikken her, etter all sannsynlighet, låter helt annerledes enn på konsert, så får vi i alle fall en viss formening om hvordan det låt på spillejobbene rundt om i Norge.
Platen er, selvsagt, innspilt live. Denne gangen i den fine Koncertkirken på Nørrebro i København, ett av mine favorittkonsertsteder i den danske hovedstaden, den 4. februar i år. Og de starter med den lange «Another», hvor de ikke gjør seg ferdig før etter nesten 26 minutter, før vi før den kortere «Steps» som klokkes inn på drøyt fem minutter.
Dette er tre musikere jeg har hørt mye. Oswald i flere av hennes mer eller mindre «planlagte» prosjekter i København. Og det samme gjelder for Asheim. Og Gjerstad har jeg fulgt siden tiden med Eivind One Pedersen og alle de tidlige kassett-utgivelsene han sto ansvarlig for på slutten av 1970-tallet og fram til nå.
Og i denne sammenhengen føler jeg av Gjerstad blir utfordret på en ny måte. Han er kjent for å «menge» seg med ungdommen, og i Oswald og Asheim møter han to musikere hvor han virkelig blir utfordret. Spesielt synes jeg pianospillet til Oswald er ytterst spennende og interessant. Her spiller hun temmelig perkussivt, og hele pianoet blir tatt i bruk, både innsiden og utsiden. Men mest spennende er hun når hun legger «føringer» for Gjerstad. Etter å ha hørt og fulgt Asheim fra han kom til København og fram til nå, oppdager jeg at han har hatt godt av oppholdet i den danske hovedstaden. Trommespillet hans her er mer sprudlende og kreativt enn jeg har hørt ham tidligere. Han følger Oswald hele vegen med pågående, tøft og friskt trommespill, som virkelig er med på å gjøre dette til en utmerket plate.
Og på toppen av dette nærmest «svever» Gjerstad med sin klarinett og altsaksofon. Jeg føler (nesten) at det er «ungdommen» som fungerer som kapellmestre på platen, men Gjerstads spill på toppen er det som gjør dette til en ytterst spennende utgivelse. Jeg synes det er fremragende å høre Gjerstad i de forskjellige settingene han medvirker i. Fra det store Circulasione Totale Orchestra, som beveger seg fritt i Ornette Colemans landskap, via Detail og trioen med Strøm og Nilssen-Love, til de prosjektene hvor han utfordrer ungdommen til musikalsk samrøre av beste merke.
Denne trioen er som skapt for Gjerstads spill. Her slipper han å ta ansvar og styre musikken, men i stedet overlate mye av styringen til Oswald og Asheim. Han fungerer nesten som det helt spesielle krydderet man tilsetter en god rett for å virkelig sette smaksløkene i gang.
En ytterst deilig og kreativ utgivelse, som tar oss med på en ytterst spennende reise i jazzens frie landskap.
Jan Granlie
Frode Gjerstad (alto saxophone, Bb clarinet), Margaux Oswald (piano), Ivar Myset Asheim (drums)
