Saksofonisten Gabor Bolla ble født i 1988, i Budapest. Da han var ti år begynte han å spille klarinett, og som 12-åring vant han førstepremien i «National Music Schools’ Competition» i Ungarn. Han gikk over til saksofon som hovedinstrument i 2003, samme år som han kom til semifinalen i «World Saxophone Competition» på Montreux Jazz Festival. I 2004 mottok han «Hans Koller-prisen» som årets talent i Østerrike og i 2005 vant hans kvartett både «Grand Prix» og «Prix du Public» på Avignon Jazz Festival i Frankrike. Og i 2006 vant han «Hans Koller-prisen – New York Stipendium».
Han spilte på en rekke jazzfestivaler og klubber rundt om i verden og ble en av Europas fremadstormende jazzmusikere. Siden 2014 har han vært bosatt i København. Her har han spilt med musikere og band som Kirk Lightsey, Johnny Griffin, Jimmy Wormworth, Alvin Queen, Jeff «Tain» Watts, Gary Peacock, Robert Lakatos, Ira Coleman, Alex Riel, Jesper Lundgaard, Jojo Mayer, Don Menza, Vienna Art Orchestra, Modern Art Orchestra, Danish Radio Big Band og mange flere. Stilen hans er dypt påvirket av gigantene innenfor be-bop og hard-bop, og det er innenfor dette segmentet vi møter han, sammen med landsmannen og pianisten Robert Lakatos, den svenske bassisten Daniel Franck og den amerikanske trommeslageren Billy Drummond på hans nye plate.
Innspillingen er gjort kun få dager etter at kvartetten spilte på JazzCup under årets jazzfestival i København, og for oss som var til stede, er det spennende å høre om noe av den intense stemningen som var i det proppfulle JazzCup kunne føles på platen, som er innspilt hos Thomas Vang i Village i Vanløse.
Vi får en time med musikk, hvor noen av komposisjonene er laget av Bolla, mens resten er gjort av «legender» innenfor denne jazzformen. Og allerede fra start kan man raskt tenke at dette er Bollas drømmekomp å spille med. Robert Lakatos er en utmerket pianist som vi nesten bare hører i København, når Bolla inviterer ham nordover. Daniel Franck er en av Skandinavias mest brukte bassister i slike sammenhenger, og gjør overhodet ikke skam på bass-spillet på denne innspillingen, mens «stjernen» i laget er den amerikanske trommeslageren Billy Drummond, som jeg tror oppholder seg mer i platestudio og på diverse jazzscener enn i hjemmets «lune hi» i hjemlandet.
Og de starter med Bollas «Monkey Donkey, som er en typisk komposisjon for denne kvartetten. Vi får fint spill over hele linja, og vi legger spesielt merke til Drummonds presise, og samtidig litt løse trommespill.
Deretter får vi Bollas «Love is Love», før vi får et kobbel av «standarder» med Billy Strayhorns «Chelsea Bridge», Bollas «Blue Tarif», Thelonious Monks «We See», J.J. Johnsons «Lament» og Ellis Marsalis’ «Swingin’ at the Heaven», før de runder av med de to Bollakomposisjonene «Blues on the Move» og et alternativt opptak av åpningssporet «Monkey Donkey».
For å beskrive spillestilen til Bolla, er det lett å komme inn på salige Dexter Gordon. Men Bolla «henger» ikke like mye på tonene som Gordon. Han er helt på plass hele veien, og avleverer noen strålende solier gjennom hele platen. Og han fungerer like fint enten låtene går i «up tempo» eller når kvaretten gjør en ballade som «Chelsea Bridge». Og hele veien er samspillet med Lakatos nesten sømløst. Det er som om den gode pianisten vet akkurat hva Bolla har tenkt å spille og legger seg tett på i komp-jobben, samtidig som han avleverer noen strålende pianosolier.
Franck og Drummond er, for det meste, med for å fylle ut kvartetten. Men ikke uten at de gjennomgående er med på å piske de to ungarerne til å yte sitt beste.
Dette er blitt en fin innspilling, som er blitt litt preget av at innspillingen er gjort i studio, uten at «peset» fra publikum var tett på musikerne. Kanskje kan jeg ønske meg en live-innspilling fra JazzCup neste gang?
Jan Granlie
Gabor Bolla (ts, ss), Robert Lakatos (p), Daniel Franck (b), Billy Drummond (dr)
