Under den hyggelige og spennende jazzfestivalen «Jazz and Wine of Peace» i Cormons helt øst i Nord-Italia, hørte jeg i fjor den italienske trompeteren Gabrielle Mitelli i en nydelig duosession med vibrafonsten Pasquale Mirra. Dette ble en av høydepunbktene på den festivalen, og det var med spenning jeg løa Mitellis seneste produksjon, «Crash» i spilleren.
Gabrielle Mitelli, er noe såpass originalt (og italiensk), som trompeter og vinbonde. På sin vingård arrangerer han hvert år også sin egen jazzfestival, som i år blant annet hadde besøk av norsk/svenske The Thing.
På «Crash» opererer han i et litt større format enn sist gang jeg hørte han. Nå har han vokst til kvartett, med Enrico Terragnoli (g, keys), Gabrio Baldacci (barg) og Cristiano Calcagnile (dr, perc, objects). Mitelli spiller pockettrompet, alt-flugelhorn, preparert trompet, electronics, perkusjon og stemme, og mesteparten av musikken er gjort av Mitelli, med unntak av Sun Ras «Lanquidity» og «A tratti», som er gjort av Maroccolo, Zamboni, Magnelli og Zamboni.
Personlig synes jeg musikken tenderer til å ligge i det landskapet vi har hørt Rob Wazurek og hans Sao Paulo-band de senere årene. Likevel er dette helt personlig og tidvis spennende.
Musikken er delt inn i tre deler – «Frequency», «Rash» og «Take Off», hver med tre deler, eller satser. Det er ingen tvil om at det er Mitelli som er det ledende musikeren i disse tre delene. Han har en fin tone i de forskjellige hornene han benytter, og hans melodier er vakre og spennende.
Av og til synes jeg kanskje at bandlyden blir veldig «tett» og «kompakt», særlig når alle fire «køler på» med gitarer og elektronikk. Men det er en mening med alt, og helheten i de tre delene blir etter hvert åpenbare.
Musikken befinner seg i det ultramoderne og litt rocka jazzlandskapet, hvor man også trekker inn elementer som kan minne om Miles Davis og hans innspillinger fra Japan, som fremdeles fremstår som relativt moderne, men hvor Mitelli har en hele personlig tone i trompeten, sm skiller seg godt fra Davis. Men ideene bak, kan gjerne sammenlignes med Mr. Davis. Særlig gjelder det i andredelen «Rash».
«Crash» er blitt en ytterst spennende plate, som man må sette seg ned og høre uten nevneverdige forstyrrelser. Men jeg får ikke tankene om at det er synd at avstanden mellom Italia og Norden skal være så stor, at det ikke skulle være mulig å høre musikere som Mitelli også her oppe i nord. Det finnes faktisk en rekke dyktige og spennende trompetere i «støvellandet» som er like spennende som Enrico Rava og Paolo Fresu.
Jan Granlie
Gabrielle Mitelli (pockettp, alt-flh, prep tp, elec, perc, v), Enrico Terragnoli (g, keys), Gabrio Baldacci (barg) og Cristiano Calcagnile (dr, perc, objects)
