Garden er en norsk trio bestående av Mathias Hagen på saksofon, Henrik Dalen på kontrabass og Øystein Aarnes Vik på trommer. Prosjektet ble startet i 2016 i et større format og har eksistert i sin nåværende form siden høsten 2022. I tillegg til de faste medlemmene i trioen, har på på denne utgivelsen fått med seg Henrik Büller på barytonsaksofon på en låt og Arne Martin Nybo på perkusjon på fire låter.
Alle de 11 komposisjonene er laget av Hagen, og henter inspirasjon fra tonespråket og rytmen til musikken fra Midtøsten, samt musikken fra barokken. Medlemmene i gruppen kommer har ulik bakgrunn fra improvisasjonsmusikk og kommer med «sine egne ideer inn i fremføringene for å skape en musikalsk plattform for samspill og kreative uttrykk», som det står i presseteksten. Innspillingen er gjort i Kapsel studio i Oslo i mai 2023, og de starter med «Prelude», som er akkurat det tittelen antyder – et preludium for resten av platen. Vi får neddempet og fint spill fra trioen, og det er en fin åpning hvor man kan ane noe som kan være inspirert av norsk folkemusikk. I alle fall høres det norsk ut.
Andresporet, «Pilgrim» er skrevet mens komponisten var på reise, og jeg føler at man kan nesten høre at han reiser med tog, særlig på grunn av bass og trommebakgrunnen som komme rinn etter hvert. Men reiser foregår nok utenfor Norge. For det er ikke så mye norsk natur i denne, heller som om reisen pågår på et TGV-tog mellom Milano og Paris eller noe. En fin låt med fint saksofonspill med rung og fin tone.
Så følger «West», en rolig sak ved reisens slutt, eller i alle fall på en mellomstasjon. En fin ballade-lignende sak med fint komp, særlig i bassen – akkurat passe tungt og med trommer som følger de andre fint, før vi får «Aisha». Denne låten er skrevet hjemme hos Kristian Blak på Færøyene, og er tilegnet Blaks katt. En litt leken og fin låt hvor saksofontonen nesten kan minne om salige Stan Getz eller noen av de andre ultracoole saksofonistene fra 1950-tallet (det er i det landskapet saksofonen beveger seg mest gjennom hele platen). Fint komp under coolt tenorsaksofonspill i en deilig komposisjon.
Så kommer det tre låter om Louis, og først ut er «Louis in Buesian», som er en kort bluesballade. Og blues er det mye av på denne platen. Deilig og litt seig blues, noe som passer trioen perfekt, også i denne låten, før vi får «Louis The Vagabond», som svinger fint og deilig, før vi får tredje del i «Louis-suiten», som har fått tittelen «Louis In Hindsight», hvor de selv omtaler låten som «Peace at last, but at what cost?». Dette er en nydelig blues, som bare er altfor kort, før vi får «Under Ground», som løfter stemningen en del med drivende og fint trommespill bak de to andre, og som kunne gått rett inn i mange bop-musikeres settliste, før de roer det hele ned i B-delen, før det hele bygges fint opp igjen i trommer og bass, før vi får «Shelter», hvor det ligger en slags «flyalarm» i bakgrunnen over en lydteppe som jeg kanskje synes det kunne vært gjort mer ut av, før de avslutter med «Warsong», som kanskje «Shelter» er en opptakt til (?). Dette er en litt neobop-låt som nesten kunne vært en standardlåt i starten, før den vokser og vi får, kanskje, den friskeste låten på platen, før de tar det ned igjen mot slutten.
Garden er en fin trio som bør få tid til å utvikle musikken sin enda mer. Jeg synes kanskje litt for mange av låtene blir liggende litt for mye i det samme, musikalske landskapet og med samme «stemning» gjennom litt for mange «strekk». Men de tre musikerne vet hvor de vil musikalsk, og når dit. Men, som sagt, så savner jeg variasjon. Det blir mye ballader og midtempo, men det de leverer av slagsen er mer enn godt nok til å holde god kvalitet.
Jan Granlie
Mathias Hagen (tenor saxophine), Henrik Dalen (double bass), Øystein Aarnes Vik (drums), Henrik Büller (baryton saxophone), Srne Martin Nybo (percussion)
