Georg «Jojje» Wadenius er en svensk multi-instrumentalist, vokalist og komponist, som er født i 1945, og som ble kjent på 1970- og 1980-årene som en mye brukt studiomusiker, mest på gitar og bass. Han ga også ut en rekke populære album med barnesanger i Sverige.
I hjemlandet var han medlem av to svenske «supergrupper»; Made in Sweden (1966–1972 og 1976) og Solar Plexus (1971–1972). Han flyttet til USA og ble sologitarist i Blood, Sweat & Tears fra 1972 til 1975, og i 1979 ble han med i The Saturday Night Live Band, et av de mest populære «talkshow» på fjernsynet, der han var med fram til 1985.
Som studio- og turnémusiker har han spilt med blant andree Steely Dan, Aretha Franklin, Diano Ross, Dr. John, James Brown, Marianne Faithfull, Kent, Paul Simon og Roberta Flack, for å nevne noen, i tillegg til flere svenske artister.
De senere årene har han ikke vært like ofte å se på konsertscenene og platene. Han bor, så vidt jeg vet, i Oslo, og har spilt litt med blant andre Arild Andersen. Og på hans nye utgivelse har han med seg Lotta Hasselquist Nilsson på piano, Pete Abbot og Torstein Lofthus på trommer og Ida Helene Brynildsen og Guro Marstad på bakgrunnsvokal. Selv trakterer han gitar, vokal, bass og keyboards.
Vi får ni komposisjoner, alle med svenske tekster, og innspillingene er gjort i Stable og Newtone Studios. Og utgivelsen er hans personlige bearbeiding av at han mistet sin kone for ca. to år siden.
På platen får vi drøyt 37 minutter med svensk pop/visemusikk med et snev av den glattere delen av den amerikanske populærmusikken (førstelåten), som han er vel bevandret i. Jeg føler kanskje at platen inneholder mer enn sorgen over å ha mistet sin kjære. Jeg føler dette er Wadenius sitt tilbakeblikk på sine 80 år, hvor de starter med «Vårt tunga svenska bagage», og som pop- og visemusikk synes jeg dette fungerer fint. I hovedsak får vi fine, neddempede viser, med utmerket gitarspill og vokal, som forteller om livet som «godt voksen». Og det er mye erfaring i det fine gitarspillet. Og hans vokal er akkurat passe «rustent» til at jeg tror dette kan bli en utgivelse som vil selge godt i hjemlandet, mest på grunn av de svenske tekstene, og i resten av verden på grunn av det fine gitarspillet.
En stor del av platen beviser at Wadenius fremdeles er en «strøken» gitarist, og hans musikalske følge fungerer mer enn godt nok. Så dette er blitt en fin plate for oss som begynner å «dra på åra», og en plate som ungdommen som er lei av strømlinjeformet popmusikk fra unge, kvinnelige, artister som opptrer kun med fornavn, kan nyte. Og i de mest vise-relaterte låtene minner han faktisk en del om de platene skuespilleren Allan Edwall gjorde for en del år siden.
En fin plate fra en av Sveriges virkelige veteraner, som har opplevd mye i løpet av en lang artistkarriere, og som fremdeles er en utmerket gitarist, vokalist og kompnist, som har fått med seg fine musikere i studio.
Jan Granlie
Georg Wadenius (vocals, guitar, bass, keyboards), Lotta Hasselquist Nilsson (piano), Pete Abbot (drums), Torstein Lofthus (drums), Ida Helene Brynildsen (vocals), Guro Marstad (vocals)
