Opp gjennom årene ert det gjort utallige versjoner av Thelonious Monks musikk. Det mest vellykkede prosjektet med å gjenskape Monks musikk er det kanskje Alexander von Schlippenbach og hans Monk’s Casino som har gjort, hvor de, både på konsert og plate, har tolket samtlige av Monks komposisjoner. Men å få Monk spilt på bratsj er en mer overraskende.
Men det er hva den rumnenskfødte fiolinisten George Dumitriu gjør på denne innspillingen, fra det spennende, nederlandske selskapet No Rabbit.
George Dumitriu er fiolinist og gitarist, som er bosatt i Amsterdam. Han er utdannet ved Bucharest National University of Music, og han har vunnet mer enn 15 nasjonale og internasjonale priser som klassisk fiolinist. Som jazzgitarist studerte han i Groningen, Nederland, New York og Konservatoriet i Amsterdam, hvor han også har forsket på live elektronikk. Som leder av DUMitRIO ga han ut albumene Proverbe (TryTone i 2017) og Future Nostalgia (FN01 2014). Det siste prosjektet til gruppen er videoserien soFar soNear, med gjesteartister.
Han spiller internasjonalt med en rekke ensembler (Sanem Kalfa, Kaja Draksler Octet, Black Sea Songs, Alex Simu Quintet, Eve Risser og Blink String Quartet), og har samarbeidet med musikere som Ambrose Akinmusire, Theo Loevendie, Michel Godard, Ack van Rooyen, Michael Moore, Nationale Opera & Ballet Amsterdam og Brussels Jazz Orchetra.
Soloprosjektet Monk on Viola gir oss et helt nytt innsyn i musikken til Monk. Og du skal kjenne musikken til pianolegenden relativt godt, for å gjenkjenne Dumitrius versjoner fra start. For her får vi ikke kopier av Monks musikk, men mye heller friere tolkninger, hvor Dumitrius improvisasjonskunster står i fremste rekke.
Og de starter med den velkjente «Evidence», som svinger fint i Monks ånd, men med Dumitrius fantastiske bratsjspill som toneangivende. Og etter åpningen får vi «Round Midnight», «Locomotive», «Boo Boo’s Birthday», «Four in One», «Humph», «Ask me Now» og «Trinkle Tinkle», før han avslutter med «Crepuscule With Nellie».
For oss som er mer enn middels interessert i Thelonious Monks musikk er dette en ny oppdagelse. Vi må faktisk sitte litt ytterst på stolen og konsentrere oss, for å kjenne igjen melodiene. Særlig gjelder det i Monks mest kjente komposisjon, «Round Midnight», som her får en improvisert og nydelig innpakking fra bratsjisten.
Albumet er innspilt i Bimhuis den 18. og 19. juni i 2022, og både utvalg av låter, som er en spennende kombinasjon av kjente og ikke fult så kjente Monk-komposisjoner, og Dumitrius utsøkte bratsjspill gjør dette til en spennende og vakker plate, som bør kunne sette ut de fleste «eksperter» i en «Blindfold»-test.
I de fleste tilfeller, når noen aksl spille Monk, så får vi temaene først, før de improviserer rundt disse. Men her gjøres det omvendt. Vi får improvisasjoner i starten, før Dumitriu nærmer seg temaene på sin helt særegne måte, før vi får temaene, enten slik Monk har skrevet dem, eller bare små utdrag og tilnærminger, før han igjen beveger seg bort fra temaene og inn i improvisasjonene igjen.
Med denne platen har George Dumitriu satt et solid stempel i Monk-tolknings-historien. Han er en glimrende bratsjist, som innimellom gjør Monk til noe som nærmest kan tolkes som norske folkemusikk, før han går ut til venstra og gir oss nydelige tolkninger.
Jeg er overbevist om at salige Monk ville ha elsket denne musikken!
Jan Granlie
George Dumitriu (viola)
