Saksofonisten og klarinettisten Gianluigi Trovesi har i en rekke år vært Italias mester innenfor saksofon og klarinettfaget. Han var en sentral person i Italian Instabile Orchestra, og han har gjort en rekke plater i nesten alle mulige formater. Gianni Coscia er egentlig utdannet jurist, men fant etter noen år ut at det var accordeonist han egentlig hadde mest lyst til å være, så han lot juraen være og gikk over til musikken. Og en jurist blant italias musikere kan sikkert være en god investering.
Sammen har disse to musikerne samarbeidet gjennom flere år, og de siste årene har de blitt hanket inn av Manfred Eicher og ECM, noe jeg synes har gjort noe med den musikken, i alle fall Trovesi, utøver.
Innspillingen er en hyllest til den italienske forfatteren Umberto Eco, og tittelen er hentet fra en av hans noveller. Og som hyllest er det innimellom kanskje litt vanskelig å koble platen direkte til Eco, for her gjøres ikke kun italienske komposisjoner gjort av de to eller andre italienere, men vi får også servert flere amerikanske standarder som «Basin Street Blues», «As Time Goes By», «Moonlight Serenade» og «Bel Ami», og mellom disse får vi enten komposisjoner Coscia eller Trovesi, eller begge to sammen, eller andre improvisasjoner over mer eller mindre kjente italienske komposisjoner. Og flere av komposisjonene de to har gjort sammen er inspirert av andre komposisjoner igjen, så som «Gragnola» som er inspirert av den gamle kampsang «Bella ciao», i tillegg til at de legger inn strofer fra andre sanger inn i flere av de andre melodiene, så som «Fischia il vento» som åpner med «Bella ciao».
Og ved å lage musikken på denne måten, får man en spennende helhet gjennom platen, slik at det hele mer eller mindre kan oppfattes som et helhetlig verk.
Trovesi er kjent for å bringe inn mye humor i sin musikk, og han lar heller ikke muligheten gå fra seg på denne innspillingen. Hans (og sikkert også Coscias) humor er på nivå med de mest spennende og originale italienske forfattere og humorister, noe som kommer godt fram på platen, på grunn av hvordan de setter sammen, blander og «leker» seg med det innsamlede låtmaterialet. Høre bare på Glenn Millers «Moonlight Serenade», som fremføres på en helt særegen måte, som er mye mer italiensk enn de versjonene vi har hørt fra Miller og andre.
«La misteriosa musica della Regina Loana» er blitt en fin innspilling, som er med på å bevise at italienske jazzmusikere er mye mer enn «førstemann til hundre» og «macho-spilling» på de enkelte instrumenter. For det Trovesi og Coscia leverer her er strålende fra start til mål, tilbakelent og deilig, og de to bringer sensommeren tilbake med sol, ro og et godt glass rødt. Og det er ingen tvil om at klarinett og accordeon passer perfekt sammen.
Jan Granlie
Gianluigi Trovesi (piccolocl, acl), Gianni Coscia (acc)
