Glasgow Improvisers Orchestra er et stort improviserende ensemble med rundt 20 musikere fra ulike bakgrunner som spenner fra fri improvisasjon, jazz, klassisk, folkemusikk, pop og eksperimentell musikk til performancekunst.Siden det første prosjektet bandet gjorde i 2002 har orkesteret etablert et internasjonalt rykte og høstet ros for sine innovative prosjekter og sin utforskning av improvisert musikk.En rekke samarbeid med verdenskjente musikere og andre ensembler har utvidet bandets kunstneriske horisont og gitt opphav til musikalske forbindelser over hele verden.
Glasgow Improvisers Orchestra spiller så ofte de kan på scener rundt om i Storbritannia og Europa og har etablert sin egen årlige festival i Glasgow som gir en plattform for improviserende musikere og artister.
Ved siden av komponerings-, innspillings- og konserterjobber, er de forpliktet til et pågående program med utdanning og oppsøkende aktiviteter, inkludert workshops, forelesninger og mesterklasser.
Deres innspilling, Flying A Kite On An Empty Beach, er tilegnet bassisten George Lyle som har vært en svært viktig person for Glasgow Improvisers Orchestra, og som forlot denne verden i 2016, 76 år gammel. Og dette er et ensemblesom ikke høres så mye ut som et konvensjonelt storband som gjør ordinære storbandkomposisjoner a la Neal Hefti, Count Basie eller Duke Ellington. De er mye mer et fritt improviserende band, som sjelden høres ut som om de består av ca. 20 musikere, men heller som et mindre ensemble som spiller relativt fritt rundt små temaer.
Og de starter med «Belmont Street», hvor den ene av komponistene, saksofonisten Raymond McDonald bodde som student. Dette er en gate vest i byen, og McDonald har laget denne låten sammen med Jim McEwan, som har mikset og mastret platen. I denne låten spiller bassisten Armin Sturm en viktig rolle, sammen med samplinger av George Lyle sitt bass-spill, noe som passer perfekt siden han bodde i gaten i mer enn 30 år, og hadde et nært forhold til denne gaten. Det er bassene som, i stor grad, fører noen av musikerne i det store ensemblet gjennom denne, og bass-spillet er spennende og kreativt hele veien.
«For GL», er en komposisjon laget av gitaristen George Burt, og er tilegnet George Lyle, og er skrevet for to basser eller to celloer og et ensemble med improviserende musikere som opptrer nesten som et gresk kor (ifølge liner notene). Her medvirker hele ensemblet, uten at det nesten kan høres. I denne (og i førstelåten) har man «presset sammen» informasjonen til musikerne slik at det skal inn på svært liten plass, i form av korte notater på post-it-lapper.
Her får vi fri improvisasjon som utfordrer bandet og, ikke minst, solistene til å minimere seg, samtidig som de skal ha interessante historier å fortelle. Låten minner litt om noe av det man for mange år siden fikk fra Michael Mantler og hans første forsøk med Jazz Composers Orchestra, hvor kreative musikere, som er gode lyttere, utfordrer hverandre og hvor samspillet er det viktige.
«Another Room» er skrevet av Una MacGlone, som er en av bassistene i ensemblet. Det er nesten så jeg mistenker at denne låten er gjort av en som trakterer elektronikk. For det som blir spilt ligger veldig tett, og det blir en fin helhet, helt til GerryRossi går over til pianoet og åpner opp låten med få og spennende pianotoner, under Cliona Cassidys vokal som kommer krypende inn, og vi får en Thelonious Monk-låt, jeg burde huske tittelen på, men som jeg ikke klarer å huske navnet på, mot slutten.
«Shuffle» er skrevet av Gerry Rossi, som spiller piano, bass og elektronikk i ensemblet. Dette er også en hyllest til George Lyle, som Rossi traff helt tilbake på 70-tallet, hvor Lyle spilte med Art Themsen på Third Eye Center i forbindelse med en Platform Jazz-gig. Hvis man tenker på shuffle som en hurtig og drivende låt hvor saksofonistene gjør iherdige førsøk på å overgå hverandre i en slags tenor battle, eller at man heller til mye av det Charles Mingus gjorde, så må man tenke helt annerledes i den shufflevarianten vi får her. Dette er en fritt improvisert og litt søkende sak, hvor musikerne lytter mye til hverandre og holder seg i sitt frittgående skinn uten å gjøre forsøk på å «ta» styringen. Her legger vi merke til fint vibrafonspill fra Corey Mwamba, som det er mange år siden sist jeg hørte. Kanskje kan man hevde at mye av denne komposisjonen blir litt stillestående og statisk, men her skal man sitte med ørene på stilk og få med seg alle de små detaljene som dukker opp innimellom, og det fritt improviserte tar hele gjengen seg av på beste måte. Her tror jeg også den nærmest legendariske vokalisten Maggie Nicols bidrar med kreativ vokal i et av de stilleste partiene. Men en av trommeslagerne vil at noe skal skje, og gjør et forsøk på å få litt med fart i ensemblet, og han får med seg en av saksofonistene, før vi får en fin og litt «klagende» sekvens hvor Fergus Kerr på franskhorn og Sam Beagles på trombone fører an. Og Mwamba tar oss i land på en fin og rolig måte.
Så avslutter de med «A Sonic Meditation for George Lyle» skrevet av trommeslageren Fritz Welch med hele ensemblet. Her er flere av vokalistene involvert i en meditasjon for Lyle, hvor det oser stor respekt og ydmykhet fra alle musikerne, hvor man virkelig må ha ørene på stilk og skru opp volumet på minst 11, for å få med seg alle de spennende detaljene. En nydelig hyllest til Lyle.
Dette er blitt en spennende og veldig annerledes plate fra et stort ensemble – eller kanskje bedre å si – kollektiv. For her fordeles oppgavene fint mellom musikerne, og det eer noen av de mest spennende improvisatorene på de britiske øyer som her har satt hverandre stevne. Spennende!
Jan Granlie
Cliona Cassidy (v), Maggie Nichols (v), Anne Pajunen (v, viola, elec), Robert Henderson (tp), Raymond MacDonald (s), Sue McKenzie (s), Graeme Wilson (s), Javier Paxarino (s), Emma Roche (fl), Sam Beagles (tb), Fergus Kerr (frh), George Burt (g), Neil Davidson (g), Jar Reid (g), Kyalo Searis-Mbullu (g, elec), Corey Mwamba (vib), Adam Linson (elec), Atzi Muramatsu (c, elec), Peter Nicholson (c), Ken Slaven (strings), Alister Spence (p), Gerry Rossi (p, b, elec), Laura Kavanaugh (elec), Ian Birse (elec), Una MacGlone (b), Armin Sturm (b), Catriona McKay (clarsach), Rick Bamford (dr, perc), Stuart Brown (dr, perc), Fritz Welch (dr, perc), Gus Stirrat (sound, recording), Jim McEwan (mix, mastering)
