Den amerikanske perkusjonisten Adam Rudolph, har nesten hatt som et spesiale å sette sammen store prosjekter med spennende musikk. Han har spilt med de beste av de beste innenfor den amerikanske musikken som ofte befinner seg i skjæringspunktet mellom moderne jazz og verdensmusikk, så som Don Cherry, Bill Laswell og Jon Hassell, og han har også spilt med musikere som Sam Rivers, Pharoah Sanders, Foday Musa Suso, L. Shankar, Fred Anderson, Muhal Richard Abrams, Wadada Leo Smith og Omar Sosa, og han har gjort 15 plateinnspillinger i samarbeid med saksofonisten Yusef Lateef, både som duoer og med større ensembler. For en del år siden var han på Copenhagen Jazz Festival, hvor han spilte med Lateef og Pierre Dørge’s New Jungle Orchestra, i det da, relativt nyåpnede Operahuset i byen.
På sitt nyeste prosjekt spiller han med sitt faste ensemble, Go: Organic Orchestra, som han har samarbeidet tett med siden begynnelsen av 2000-tallet. Og sammen med dette store ensemblet har han også med Brooklyn Raga Massive (BRM), som består av en haug med musikere som er opptatt av den indiske ragaen. Til sammen har han samlet 40 musikere til innspilling i Orange Music Sound Studio i New Jersey i desember 2018.
Det er nok ikke fordi det er mange musikere samlet, som gjør at dette verket, hvor alt er komponert av Rudolph, er utgitt på to CDer. Det er vel heller at når man har klart å samle alle disse musikerne, så må man «smi mens jernet er varmt», og få så mye som mulig ut av «samlingen». Men det er ikke sånn at alle musikerne er med og bidrar hele veien, for han har spredd det hele fint utover, slik at det aldri blir det totale kaos av amerikansk jazz i full «krig» med indisk raga.
Undertittelen på albumet er «Shruthir mata, Laya pitha» eller «Melody is the Mother, Rhythm is the Father», og det er en bemerkelsesverdig musikalsk reise vi får være med på. I stadet for å skape kontrast mellom jazzen og ragaen, klarer de på en fin måte å bygge bro mellom de musikalske og kulturelle forskjellene, og resultatet er to plater med storslått kulturutveksling som burde skape en felles vei framover, som samtidig skaper et ekko av tidligere tider, samtidig som de ser framover mot en bedre verden. Dette er noe som i disse tider er åpenbart at man trenger i USA, med den presidenten som nå holder på med galskapen sin. «Ragmala» er blitt et epos som bør bli stående sterkt i forbrødringen mellom den amerikanske jazzen og de forskjellige innvandrerkulturene i landet. Og platen er blitt referert til som en «Bitches Brew» for det 21. århundre av Ahmet Ali Arslan i Açık Radyo Istanbul, fra en by hvor kulturforskjellene mellom øst og vest merkes spesielt godt.
Medlemmene i BRM-kollektivet er dypt inne i tradisjonene til den indiske klassiske musikken. De nekter imidlertid å la seg begrense av det. Ideen til kollektivet, som ble startet i en Prospect Heights-bar i 2012, var å åpne musikkens ofte stive og hierarkiske kultur for eksperimentering og tverrkulturelt samarbeid. Dette samarbeidet markerer kollektivets mest ambisiøse prosjekt til dags dato i den musikalske bevegelsen som New York Times, Wall Street Journal og New Yorker har anerkjent som «a Raga Renaissance»
Vi får 20 komposisjoner, hvor det meste baserer seg på den tradisjonelle, indiske raga-musikken. Men hele veien gjennom er det store Go: Orchestra med på å gjøre musikken til en smeltedigel mellom det indiske og den amerikanske jazzen. Nå kan man kanskje bemerke at ikke alle arrangementene for særlig det «amerikanske» orkesteret er like spennende hele veien, det blir litt «langhalm» mellom godbitene, men bare å lage et slikt prosjekt bør gi Adam Rudolph en masse «cred». Og det er vel kanskje ikke arrangeringen som har stått helt fremst i køen over hva som skulle gjøres i forkant av prosjektet.
Jeg tror kanskje man skal være veldig spesielt interessert i denne kombinasjonen, som det langt fra er første gaang blir gjort. John McLauhlin har lenge vært opptatt av den indiske musikken, og den britiske vokalisten Sheila Chandra gjorde flere spennende plater med en slags opprocka blanding av den indiske musikken og vestlig pop- og rockemusikk. Og det arbeidet sitarmester Ravi Shankar gjorde for å få den indiske musikken kjent i vesten, er vel kjent, blant annet gjennom samarbeidet med The Beatles og, særlig George Harrison. Og etter den tiden har man fått en rekke slike kultursamarbeid som har vært med på at vi her i vesten skal kunne forstå litt av den musikalske kulturen man har i India.
Men jeg føler den indiske musikken kun er grunnlaget for den musikken vi får servert på disse to platene. Her er det mange referanser også til andre kulturers musikk, og stadig dukker det opp afrikanske elementer innimellom, som er med på å gjøre at man lytter ekstra for å få det med seg.
De to ensemblene består av en rekke dyktige musikere og vokalister, og de som slipper til med solier, gjør det på en fremragende måte. Men jeg hadde kanskje ønsket mer dynamikk og litt mer variasjon i det som ble fremført. Men at det er et voldsomt prosjekt, er det ingen tvil om.
Adam Rudolph takker Yusef Lateef og Don Cherry for at de har åpnet denne musikalske verdenen for alle oss andre. Og den takken henger vi oss på. For detr er gjennomgående spennende musikk vi får servert, og ikke musikk man hører hver dag her på Frederiksberg i Danmark.
Jan Granlie
Jay Ghandi (bansuri), Arun Ramamurthy (vio), Trina Basu (vio), Charles Burnham (vio), Julianne Carney-Chung (vio), Sana Nagano (vio), Gwen Laster (vio), Richard Carr (vio), Stephanie Griffin (viola), Samarth Nagarkar (v), Neel Murgai (rhythm sitar, overtone v), Sameer Gupta (tabla), David Ellenbogen (g), Abhik Mukherjee (sitar), Bala Skandan (mridangam), Mari Tanaka (tampura), Kaoru Watanabe (fl, fue, noh kan), Michel Gentile (fl), Sylvain Leroux (chromatic tambin, tambin, fl), Ze Luis (fl), Mariano Gil (bfl), Avram Fefer (ts, bcl), Sean Sonderegger (basscl, contrabasscl, ss), Sara Schoenbeck (bassoon), Ivan Barenboim (cl), Leco Reis (b), Graham Haynes (cor, flh, kudu horn, bamboo vaccine), Stephen Haynes (cor, flh, pocket tp, didgeridoo, conch, kudu horn), Peter Zummo (tb, didgeridoo, conch, kudu horn), Libby Schwartz (fr.horn), Mia Theodoratus (harp), Marco Cappelli (g), Alexis Marcelo (keys), Damon Banks (b), Harris Eisenstadt (bata: iya, itotele, okonkolo), Rogerio Boccato (caxixi, mineiro, temple blocks, bells, wood box surdo, Hamid Drake (dr, okonkolo), Adam Rudolph (iya, itotele), Hassan Hakmoun (sintir, v), Abderahim Hakmoun (qarqaba, v)
