De tre folkemusikkutøverne, Mats Eden (viola d’amore, hardangerfele), Jonas Simonsson (fløyter) og Terje Isungset (trommer, perkusjon og munnharpe), har i mange år holdt trioen Groupa levende. De har gjort en rekke innspillinger, men har på mange måter ikke nådd helt opp i det kommersielle folkemusikkmiljøet. Isungset kanskje fordi han har hatt mer enn en fot innenfor det friere jazzlandskapet, og med Eden og Simonsson som perfekte medsammensvorne, og ypperlige utøvere av hver sine instrumenter, så skulle og burde de ha alle muligheter til å skaffe seg et stort navn, også utenfor det svenske og norske folkemusikkmiljøet.
På «Kind of Folk: Vol.1 Sweden», får vi servert 16 låter fra Sverige, hvorav to er gjort av bandet i fellesskap og en av Eden. Resten er mer eller mindre kjente folkemusikkmelodier, som flere også er kjent i Norge, men som har sin opprinnelse i Sverige.
Groupa kunne med letthet har dratt seieren hjem, med å spille streit folkemusikk, slik som store deler av det litt konservative folkemusikkmiljøet vil ha det. Men så enkelt gjør de det ikke for seg selv.
Her får vi låter så nedstrippet og «enkle» som det nesten er mulig å få dem. Hør for eksempel på den kjente «Brurmarch» som vi finner som tredjespor.
I tillegg er ikke Isungset den som spiller trommer og perkusjon som andre trommeslagere og perkusjonister. Han benytter seg hele tiden av sitt helt spesielle menasjeri av originale instrumenter laget av steiner og trestammer, hentet fra hjemtraktene på Geilo. I tillegg har han det improvisatoriske dypt i sjelen, som legger klare føringer for hvordan dette låter.
Fiolinist Mats Eden er en bauta innenfor den svenske felemusikken, og i likhet med norske Nils Økland, går han utenom de oppgåtte stier, og tilfører musikken en helt spesiell egenart og glød. Og på toppen får vi fløytisten Jonas Simonsson som kan sine trefløyter bedre enn de fleste.
Til sammen har de med denne innspillingen laget en plate som oser av fjell og vidde. Det er steinete der disse tre går opp nye stier. Det er vindfullt og uværet ligger og lurer over neste fjelltopp..
Men det bryr ikke de tre seg om. De har en klar idé om hvor de vil med musikken, og den ideen ligger i grenselandet mellom ECM-basert jazz (et dårlig uttrykk, men…) og moderne folkemusikk, samtidig som det tradisjonelle ligger dypt forankret i alle tre.
Hvis du har sans for det Nils Økland utgir, så er dette noe for deg. Du skal ikke la deg lure av at de tre trakterer folkemusikkinstrumenter, men gi trien en sjans, for dette er strålende musikk fra det «höga» nord, som bude være en hit på samtlige jazz- og folkemusikkfestivaler fra Italia og Spania i sør til Svalbard i nord. Strålende!
Jan Granlie
Mats Eden (viola d’amore, hardangervio), Jonas Simonsson /fl), Terje Isungset (dr, perc)
