Trompeteren Gunnar Halle er bosatt i Oslo, men har siden han huserte noen år i København, vært innom byen en rekke ganger for å blant annet spille med Pierre Dørge New Jungle Orchestra, som han har vært fast medlem av i mange år.
Denne platen er, så vidt jeg vet, Halles andre med denne blandingen av jazztrompet og rocka/popete komp. I bandet finner vi gitaristen Stephan Sieben, bassisten Putte Johander og de to trommeslagerne Knut Finsrud (også en utvandret nordmann til Danmark, nå bosatt i Malmø) og Wetle Holte.
Innspillingen er gjort i Engfeldt & Forsgren Studios i Oslo, den 7. til 10. desember i 2018, og alle komposisjonene er gjort av Halle.
Og det starter med «Black Matter», som beviser at Halle ikke bare har en fot innenfor den spennende dansk/asiatisk/afrikanske musikken vi kjenner fra New Jungle Orchestra, men også fra det mer rocka landskapet. Og her er det de to trommeslagerne som pisker Halle framover. Andresporet, «Early Morning At Kepler», er en slags morgenstemning hvor rockebeatet fremdeles er på plass, men hvor musikken er som en morgen man våkner opp og egentlig er såre fornøyd med tilværelsen. Kaffen er passe sterk, solen er i ferd med å stå opp, og dagen ser ubrukt ut.
Tredjesporet, «Støl» kan tolkes på to måter. Enter støl som i sæter, eller støl som lemster. Vi velger å tolke at Halle har tenkt fjell og vidde og en dag på sætra, når han har pønsket ut denne stillfarne melodien. Denne minner mye om den stillfarne jazzen vi har fått fra Norge de senere årene, og det er mye landskap i den åpne melodien.
Og slik fortsetter det. Innimellom føler jeg at det kanskje blir mer «programmusikk» som ville passe perfekt til et naturprogram på fjernsynet enn spennende jazz. Det gjelder spesielt i de stillere låtene, som det er flast av på platen, hvor du føler den norske fjellheimen nesten kommer og spiser deg opp.
Kanskje kommer dette av at jeg synes Halle har en svært «klassisk» tone i hornet, som like gjerne kunne vært gjort av en musiker med den bakgrunnen. Og det er ingenting i veien med en trompeter som spiller trompet slik trompeten er skapt for, men av og til synes jeg kanskje det blir litt for «snilt», og jeg savner litt «dævelskap» i Halles spill. Men han har fått med seg et «drivandes» godt band på platen. Og selv om for eksempel Sieben ikke markerer seg altfor kraftig, er han der for å fylle ut der det er nødvendig.
Gunnar Halle har laget en plate som kanskje tilfredsstiller de som ikke bruker mesteparten av tiden på å lytte til avansert jazz med musikere i «fritt leide». Han har derimot laget en vakker plate som passer for en dag innendørs mens det blåser og er kaldt utenfor, og hvor man kan drømme seg bort til en solrik og varm dag i fjellheimen, langt fra det regnet og vinden som litt for ofte preger hans «tidligere» by, København
Jan Granlie
Gunnar Halle (tp), Stephan Sieben (g), Putte Johander (b), Knut Finsrud (dr), Wetle Holte (dr)
