Det er ikke så ofte man stifter bekjentskap med jazz fra Island av eldre årgang. Den eneste innspillingen jeg har, som er av noe eldre dato, er en ung Björk sammen med sin far, Guðmundar Ingólfssonar, og hans trio og plate «Gling-Gló» fra 1990. Det er mulig at band som Messoforte og noen av de som etter hvert flyttet til USA, allerede hadde gjort noen plater på den tiden, men i min samling finner man kun «Gling-Gló» med Björk, før gjenutgivelsen av Gunnar Ormslevs plate «Jazz i 30 ár» dukket opp.
Gunnar Ormslev kom egentlig fra Hellerup utenfor København, men dro etter hvert til Island og etablerte seg der, og ble en av øyas mest ettertraktede jazzmusikere. Han ble født den 22. mars 1922, faren var dansk og moren islandsk. Han startet å spille altsaksofon i lokale grupper i Hellerup, og en del av jazzinteressen må nok tilskrives hans gode venn, Arnvid Meyer, en viktig person innenfor jazzen i Danmark i mange år. Gunnar flyttet til Island i 1948, og ble raskt en av øyas mest populære jazzmusikere, og spilte ofte med trombonisten Björn R. Einmarsson og The KK Sextet, men også med internasjonale navn som gjestet øya, som saksofonisten Ronnie Scott, vibrafonisten Tyree Glenn og altsaksofonisten Lee Konitz. Han jobbet også i flere år i Sverige, blant annet med Simon Breems orkester i 1955. Da han returnerte til Island i 1956, satte han sammen sitt eget band, samtidig som han var med i bandet til den populære vokalisten Haukur Marthens. Et band som blant annet vant en jazzkonkurranse i Moskva i 1957. Han var en av de ledende saksofonistene på Island helt til sin plutselige død den 20. april 1981.
På denne doble utgivelsen får vi et godt innblikk i Ormslevs liv som musiker. Vi får en rekke standarder, pluss noen islandske og en dansk komposisjon, både med store og mindre band, og det starter med «I Know That You Know» i et opptak fra 1948, og det avsluttes med Gunnar Reynir Sveinssons «Lifid er stutt en listin löng» fra 1979. Ormslev fremstår som en god jazzmusiker med fokus på swing og be bop, og i hans band forefinnes vel omtrent det som kunne krype og gå av islandske jazzmusikere i denne perioden, pluss noen gjester, som Lee Konitz på altsaksofon og Tyree Glenn på vibrafon på liveopptaket av Juan Tizols «Perdido» i et ganske tvilsomt, teknisk opptak fra Austurbæjarbió i Reykjavik den 6. desember 1951. Noen opptak er fra jam-sessioner, mens det meste, og de beste opptakene, er fra studio.
Ormslevs tone i tenorsaksofonen var tett på Stan Getz og Ben Webster (hør på «Lady Be Good» som er første spor på Diskur 2). Og på neste siste låt, Niels Jørgen Steens «Pink Tenor», er han solist med Radioens Big Band i København i et opptak fra Danmarks Radio i Kaupmannshöfn (fantastisk språk det islandske!) den 28. januar 1978.
Det er spennende å følge utviklingen til Ormslev fra tiden rett etter andre verdenskrig og fram til det siste opptaket fra 12. juni 1979. Ormslev var en musiker som utviklet seg fint gjennom denne tiden. Selv om han på mange måter stoppet utviklingen i be bop-perioden, og ikke beveget seg så mye inn i de nyere jazzsjangerne fra 60-tallet og framover, så utviklet han seg til å bli en svært god saksofonist.
Et spennende møte!
Jan Granlie
Gunnar Ormslev (ts), Gunnar Reynir Sveinsson (vib) med mange flere
