Trommeslageren og perkusjonisten Günter Baby Sommer er født i Dresden, og er en av pionerene innenfor den europeiske frijazzen. I en svært produktiv karriere, som strekker seg over 50 år, har han utviklet en unik tilnærming til perkusjon og en fengslende svært personlig stil som har tatt ham rundt om i verden, samarbeidet bredt og gledet publikum med sjarme og virtuositet. Han har også utviklet og laget sine egne eksepsjonelle instrumenter, og har en umiskjennelig lydverden som markerer ham som en mester og en sann levende legende innen perkusjon.
Raymond MacDonald er saksofonist og komponist med en omfattende karriere innen musikk, tverrfaglig kunst og akademia. Mye av arbeidet hans utforsker grensene og tvetydighetene mellom det som konvensjonelt blir sett på som improvisasjon og komposisjon. Som saksofonist og komponist har han utgitt over 60 plater, turnert over hele verden og han har komponert musikk for film, TV, teater, radio og til kunstinstallasjoner.
Så vidt jeg vet, er dette første gangen de utgir plate sammen, og hele seansen foregikk i The Reid Concert Hall i Edinburgh den 6. desember 2019 og 4. juni 2016. Og vi får 16 frittgående sekvenser, hvor hele verden av musikk inngår. Fem av strekkene er en slags suite med tittelen «Five Miniatures: No. 1 – 5», og de starter med den neddempede og vakre «I’m On The Way To Become A Ballad», med MacDonalds sopransaksofon i et slags svev over Sommers trommer, hvor han i hovedsak bruker tam-tam og cymbaler i tillegg til litt vispespill på skarptrommen. En nydelig åpning. Så følger den friere «Again and Again», hvor trommespillet til Sommer legger seg fint opp til sopransaksofonen.
Og slik fortsetter det i frie, men ikke ustrukturerte sekvenser, med et fint be bop-avbrekk i «Hiking Song», hvor Sommers trommespill (nesten) kan sammenlignes med det Han Bennink gjør med vispespillet. Pågående, energisk og fint. Og MacDonalds sopransaksofonspill swinger upåklagelige på topp.
De tar det helt ned i «Precious Metal», før de «kliner til» med heftig sopransaksofon og trommer i «Kitch Inn», før vi beveger oss (nesten) inn i Don Cherrys revirområde i «Wooden Trail For Delicate Steps». «Five Miniatures: No. 1» til «Five Miniatures No. 5», er en fin suite som tar oss med langt inn i Sommers originale trommer og perkusjon. Og her er det han som regjerer. MacDonald er mer med for å fullende en fin rekke med korte komposisjoner eller improvisasjoner, hvor alle er varierte og spennende.
«From Somewhere Else To Nowhere» er kanskje den frieste improvisasjonen på platen. Den er litt søkende i formen, før vi får «Fast and Friendly», hvor de tar det litt opp, og jeg facineres av MacDonalds strålende saksofonspill, som går over i «Take The Main Road», som er en cool sak hvor begge kommuniserer perfekt, MacDonalds altsaksofonspill «leker» på toppen av et delikat og ytterst velklingende trommespill.
Så avslutter de med «Song», som åpner med munnharpe (eller noe lignende) under fint sopransaksofonspill og nesten noe Jim Pepper kunne ha laget. En nydelig avslutning.
Dette er blitt en utmerket plate fra Sommer, som jeg har kjent til lenge, og som jeg har hørt flere ganger på utsøkte konserter, og MacDonald, som er et helt nytt bekjentskap for meg. Så får vi håpe at det ikke kun blir med denne utgivelsen, men at vi kan få flere godbiter fra de to.
Jan Granlie
Günter Baby Sommer (dr, perc), Raymond MacDonald (as, ss)
