Günter Baby Sommer er en legende innenfor den friere, europeiske jazzen. Han ble født i Dresden 25. august 1943, og hans første instrument var trompet, som han lærte på skolen. Han begynte å spille trommer ida han var 15 eller 16, og studerte musikk ved Hochschule für Musik Carl Maria von Weber i Dresden. Opp gjennom årene har han vært med på en rekke samarbeidsprosjekter med blant andre Peter Brötzman, John Purcell og Urszula Dudziak, Peter Kowald, Iréne Schweizer og Maggie Nichols, Cecil Taylor, Conny Bauer og Barry Guy, for å nevne noen få.
På sin nye innspilling, «Karawane» samarbeider han med de tre brødrene Lucaciu – altsaksofonisten Antonio, pianisten Simon og bassisten Robert. Og selv om navnene på de tre brødrene skulle tilsi at de kom fra Italia, så er de tyske. Så det er et heltysk lag vi her for møte i 12 komposisjoner som de har utviklet mer eller mindre i fellesskap, men hvor de enkelte låtene har fått forskjellige «ansvarshavende», og det hele er innspilt i Loft i Köln den 10. og 12. januar i år.
Og det er Sommer som leder an i den tradisjonelle åpningen «Dunkle Wolken», som lover det beste for resten. Her driver Sommer det hele framover på fremragende måte, så det er bare for de tre ungdommene å henge seg på så godt de kan.
Andresporet, balladen «Unter jedem Dack ein Ach» er det Sommer som er ansvarlig for, og tredjeesporet, «Zeitwandlerin» (Simon Lucaciu), går nærmest i ett, og her har jeg brukt lang tid på å riktig komme inn i låtene. Men de vokser ved hver gjennomlytting, og etter tre-fire gjennomspillinger, fremstår de som en åpne og luftige på en måte som fascinerer.
Fjerdesporet, «Dialogue» (Simon Lucaciu), er i utgangspunktet en duo mellom piano og altsaksofon, men de får ikke holde på alene så lenge, før både bass og trommer blander seg inn i den fine og repeterende låta, og femtesporet «Impressions of Little Bird» av Robert Lucaciu, er nesten som å høre Art Ensemble of Chicago i det publikumsvennlige hjørnet. Dette er en litt gospelaktig sak, hvor altsaksofonen spiller hovedrollen foran fint og kompletterende pianospill og svært aktivt bass- og trommespill. En strålende låt!
I «MKK 1o3 Breviarium» av Robert Lucaciu, er basert på et tema av Béla Bartok, og vi får mer «jagende» spill, og vi føler vi har knekt koden for innspillingen. Samspillet er tett og fint, og de tre brødrene har tydeligvis snakket mye sammen før de gikk inn på Loft sammen med Sommer. For det er han som gjør det uforutsigbare, mens de tre brødrene er mer strukturerte og «planlagte». Men det gjør ingenting. Dette er en låt med altsaksofon og piano som hovedingredienser, før vi får tittelsporet, «Karawane» av Sommer, med tekst av Hugo Ball, som åpner nærmest med en trommemarsj fra Sommer, som intro til den relativt hardtswingende låten, hvor Sommer også opptrer som en resitator eller rapper. Tøft!
I «Aether» som Robert Lucaciu er ansvarlig for, åpner det med Sommers cymbaler, før de andre kommer inn, og vi får lekende pianospill, hvor bassisten holder den fulle og hele kontrollen over utviklingen, før vi får «Zustaende» av Simon Lucaciu, som (kanskje) er den mest søkende og frie låta på platen, hvor de fire lytter intenst til hverandre, og vi får en løs og fin improvisasjonssekvens som viser hvor tette de fire musikerne er. Deretter følger Simon Lucacius «Pan», som tar oss tilbake til det hardtswingende, og det er i disse sekvensene Sommer virkelig kommer til sin rett. Dette er hard-bop på sitt beste, med et enkelt tema som utvikles og utvides på en fin måte. En strålende låt!
Så går de mot natt i Loft, men før de går hver til sitt, får vi Sommers «Samba Pastouron», hvor Sommer driver de tre brødrene framover med fremragende spill, før det hele vier seg ut og vi får en original og fin samba. Her legger vi spesielt merke til Simon Lucacius kontrasterende pianospill og Antonios fine altsaksofonspill. Så runder de av settet, eller de to settene, med den nydelige «Hymnus» som Sommer står ansvarlig for. Dette er en låt som kan høres ut som noe Dollar Brand, før han skiftet navn til Abdullah Ibrahim, kunne ha laget. Og det er nesten som altsaksofonspillet blir gjort av Carlos Ward. Det er, selvsagt, mye sør-afrikansk over denne avslutningen, og fremføringen er mesterlig!
I de senere årene har jeg hørt en del på Günter Baby Sommer, til og med på 5e i København, hvor han spilte med saksofonisten Jesper Løvdal, og på plate. Men jeg kan ikke, her og nå, huske å ha hørt en mer gjennomført innspilling med den godeste trommeslageren. Og i selskap med de utmerkede brødrene Lucaciu blomstrer han virkelig. En strålende plate som jeg kommer til å plage/glede mine naboer mye med utover sommeren.
Jan Granlie
Günter «Baby» Sommer (dr, v), Antonio Lucaciu (as), Simon Lucaciu (p), Robert Lucaciu (b)
