Guro Skumsnes Moe er en av de tøffeste og råeste bassistene man har i Norge, i et land hvor konkurransen er relativt stor når det gjelder tøffe bassister. Hun spiller til daglig i duoen Moe, som reiser land og strand rundt med sin relativt heftige musikk. Denne gangen har hun møtt synthesizer-musikeren Philippe Petit, som har spilt og samarbeidet med en rekke musikere og i en rekke prosjekter med base i Mellom-Europa, og innenfor musikk vi ikke så ofte befatter oss med her på salt peanuts*, nemlig innenfor den mer eksperimentelle, elektroniske musikken.
På denne utgivelsen møter vi Skumsnes Moe på den enorme octabassen og el.bassen, samtidig som hun er vokalist, mens Petit trakterer EMS Synthi, som er en analog syntesizer. I tillegg trakterer han platespillere og vokal. Vi får tre improviserte strekk, først «.», deretter en kort «Interlude», før de avslutter med «..». Og det starter nesten overraskende rolig. Men kjenner vi Skumsnes Moe rett, så vil dette utvikle seg etter hvert. I starten «leker» hun seg med spennende behandling av octabassen, hvor vi får såpass dype toner at det rister i hjemmets sammenføyninger, så jeg må dempe musikken en smule.
Musikken er fritt improvisert, i alle fall så langt jeg kan fatte det. Og det er Skumsnes Moes bass vi legger mest merke til i åpningssekvensen, hvor den ligger på toppen av relativt «dannet» synthbehandling. Jeg føler dette kunne vært musikk som kunne ledsaget et filmatisk skrekksenario, for det er mye uhygge i det de fremfører. «Interlude» blir et kort mellomspill (på 01:56), før «..» fortsetter i et landskap jeg føler er litt mer «lystig» eller «positivt» og ikke like «skummelt» som første delen. Men her er musikken mer som til en krimfortelling. Synthen kommer mer fram i lydbildet med lange toner som vrenges og vris på og med Skumsnes Moes bass-spill som et slags kommenterende eller tilføyende element.
Dette er blitt en spennende utgivelse, hvor to musikere med et felles utgangspunkt har gått sammen om å lage noe det går lang tid mellom hver gang, i alle fall, jeg hører. Det er kreativt, originalt og er den type musikk man helst skal høre i et mørkt kjellerlokale, gjerne i en gammel fabrikk, hvor det kun er hva de to musikerne foretar seg som tar oppmerksomheten.
Jan Granlie
Guro Skumsnes Moe (octabass, electric bass, voice), Philippe Petit (EMS Synthi, turntables, voice)
