Den svenske gitaristen Gustav Ernest Viktor Lundgren, ble født den 18. september 1980 i Stockholm. Han begynte å spille gitar da han var 13 år og gikk på Södra Latins musikkprogram på videregående skole. Deretter studerte han musikk ved Bollnäs folkehøgskole og Fridhems folkehøgskole i Svalöv. Etter endt studium ble han med i Hot Club de Suede og startet jazzklubb på Hannas Krog på Södermalm i Stockholm.
Siden 2002 har han utgitt en rekke egne plateinnspillinger, pluss at han har deltatt på en lang rekk plateprosjekter med andre musikere, så som Hot Club de Suede, med Anders Larsson, Daniel Santiago, Fredrik Carlquist, Trio Legacy, Lili Araujo, Celia Mur, Luiz Muré og Antoine Boyer, pluss en tidligere utgivelese, «Jazz Vol. 1» med den samme trioen som vi møter i dette opptaket fra jazzkluben Fasching i Stockholm, nemlig bassisten Doug Weiss og trommeslageren Jorge Rossy.
Bassisten Doug Weiss kommer opprinnelig fra Chicago, men er oppvokst i New York. Han har hatt en musikalsk karriere over 30 år, og han blant annet spilt med Al Foster, Eddie Henderson, George Coleman, Lee Konitz, Clifford Jordan, Harold Mabern, Eric Alexander, The Birdland Big Band, Chris Potter, Eli Degibri, Peter Bernstein, Brian Blade, Jorge Rossy, Kevin Hays, Mike Moreno, Fleurine, Jeff Williams, Bill Stewart, Toshiko Akiyoshi, Lew Tabakin, Walt Weiskopf, Lizz Wright, Joe Williams, og Pete Seeger, mens trommeslageren Jorge Roosy opprinnelig kommer fra Barcelona, og spiller både piano, vibrafon og trommer. Han har studert ved Berklee, og fikk etter hvert spille relativt fast med pianisten Danilo Perez, og etter hvert også med Paquito D’Rivera. Men de fleste kjenner han kanskje best fra Brad Mehldau Trio, som han har gjort en rekke plater og konserter med, eller Chris Cheek, The Bloomdaddies, Avishai Cohen, Ethan Iverson eller Mark Turner.
Senest har han vært å høre med gitaristen Jacob Bro, blant annet på hans seneste trioprosjekt sammen med trompeteren Atve Henriksen (anmeldelsen av deres nye plate på ECM kommer om få dager).
På denne liveinnspillingen fra Fasching i Stockholm, den 6. februar 2020, får vi seks låter, hvor åpningssporet er laget av Lundgren, mens det resterende er mer eller mindre standardstoff fra amerikanske komponister.
Og hele veien får vi høre en trio som trives i hverandres selskap. Lundgren er en utmerket gitarist innenfor den mer «streite» delen av gitarjazzen, og åpningssporet «Till Pappa» er såpass bra laget, at det godt kunne vært en del av den amerikanske sangboka.
Deretter føler Stordal og Westons «I Should Care», hvor alle tre musikerne får vist seg godt fram. Jeg små innrømme at jeg blir fascinert av Lundgrens klare, gode, og ikke minst, overbevisende gitarspill i en stil som innimellom minner om en gitarist som Doug Raney, men også som kan minne om Jim Hall. Gitarstilen ligger et godt stykke fra gitarister som Bill Frisell, John Scofield eller Pat Metheny, for å nevne tre som har stor suksess nesten uansett hva de utgir om dagen, og hele veien er dette teknisk briljant spill.
Tredjesporet, Miles Davis’ «Solar», gjøres i en litt neddempet tone, med teknisk strålende spill fra alle tre, men særlig legger man merke til Lundgrens «røddige» spill, uten et eneste «feiltrinn». I tillegg bidrar Weiss med en fin bass-solo.
B-siden (for dette er selvsagt en LP) åpner med Jimmy McHughs «I’m in the Mood for Love», før vi får Vincent Youmans «Tea for Two», i en nydelig versjon, før de runder av med en tilbakelent og nydelig versjon av Jerome Kerns «Smoke Gets in Your Eyes». Og alle låtene låter strålende. Jeg mener å huske at jeg for mange år siden hørte rykter om denne nye gitaristen fra Sverige, og at han var en eminent «string-swing»-musiker. Og når man hører hans oversiktlige og fine spill på denne platen, er det ikke vanskelig å tenke seg at han er en riktig «kløpper» innenfor den delen av jazzen også. Og de to amerikanerne er det perfekte komp for Lundgren, og denne livekonstellasjonen.
Jan Granlie
Gustav Lundgren (g), Doug Weiss (b), Jorge Rossy (dr)
