Den nederlandske trommeslageren Han Bennink har opp gjennom årene vært en av de mest markante musikerne på den frie scenen i Europa. Ikke minst gjennom samarbeid med pianisten Misha Mengelberg i organisasjonen Instant Composers Pool og ICP Orchestra. Den danske pianisten Simon Toldam er en av Nordens mest spennende pianister innenfor den «yngre» generasjonen musikere, mens den belgiske klarinettisten og saksofonisten Joachim Badenhorst, i de senere årene har vært toneangivende innenfor en rekke prosjekter i Be/Ne/Lux-landene og i Europa.
De tre har i flere år hatt er relativt tett samarbeid siden deres første platesamarbeid, «Parken» (ILK) i 2009. Etter det kom «Bennink & Co» (ILK) i 2012, og nå er de igjen på plass med «Adelante».
Det som mer så bra med disse tre musikerne er at de forstår hverandre på en nesten magisk måte. Samspillet og kommunikasjonen er tett som lim, og med de tres enorme teknikk og oversikt, blir det unik musikk som strømmer ut av høytalerne når de setter i gang.
Vi få 13 låter, komponert av de tre musikerne, enten sammen eller hver for seg, pluss Marc Schots «Gordijn» som en strålende åpning, salige Misha Mengelbergs «De Sprong O Romantiek Der Hazen» og «Peer’s Counting Song», som er Mengelbergs versjon av en av delene i Edvard Griegs «Peer Gynt», sånn cirka midt i forestillingen og Burnetts «My Melancholy Baby» rett etter.
Musikken er relativt fri, og særlig føler jeg at Bennink gjør akkurat det som passer han. Noe som også er med på å gjøre platen til en svært variert og spennende sak. Og spesielt godt kan jeg like Badenhorsts bassklarinettspill, som er strålende på flere av låtene. Toldam er den som holder det hele sammen, men fint og kreativt pianospill, og med den totale oversikt, noe som ikke kan ha vært helt enkelt med Bennink som bakerste mann.
Platen har en del svært vakre og lyriske spor, noe som kanskje er overraskende for de3n som kjenner Benninks omgang med musikk fra tidligere, men låter som Badenhorsts «Comacina Dreamin’» og Mengelbergs «De Sprong O Romantiek Der Hazen».
Samlet sett, er dette blitt en fin, spennende og kreativ plate fra tre av våre mest interessante jazzmusikere per i dag. Vi får alt fra smektende ballader, via frie partier som smeller i veggene, til nesten marsjlignende deler. Det føles som om dette må være det perfekte samarbeidsprosjekt for disse tre musikerne, og hele veien gjennom låses man fast til stolen med ørene vidåpne for å få med alle detaljene. Anbefales!
Jan Granlie
Joachim Badenhorst (cl, bcl, ts), Simon Toldam (p), Han Bennink (dr)
