Hands and Tongues, 3 Meta-Dialogues offers three distinct duos of vocal artists and bold improvisers, each one sharing an intimate yet intangible language but, obviously, quite different. All duos tell something about dialogs between and inside close cultures. You can say that these free improvised meetings suggest meta dialogs.
The first duo features Belgian, Bself-taught vocal artist Jean-Michel Van Schouwburg, who has invented his own poetic vocal artistry and extended techniques, including throat singing, and French guitarist Pascal Marzan who plays on 10-string microtonal guitar. Their 28-minute «Rumeurs Sondées» (rumors probed) was recorded in Osbaldeston Road, Stoke Newington, in February 2023. It is an intuitive and playful, conversational dialog between old friends who share stories, insights and observations.
The second duo is of American vocal artist and actor Bill Young and British, Lisbon-based clarinetist Noel Taylor (who played with the London Improvisers Orchestra). It is called «Something Let Loose There» and it was recorded at Memória in Lisbon in September 2023. It is a subtle and quiet, breathy and ethereal dialog, slowly becoming more lively, with more eccentric nuances and tension (including a chat about the mouthpiece).
The third dialog is of Brazilian rapper-spoken word- vocal artist Rodrigo Brandão and Portugues double bass player João Madeira, who released this album on his label 4DaRecords. Their improvised piece is called «Extrato d’Alma Em Mergulho Sincronizado» (Extract from ’Alma In Synchronized Diving) and was recorded at Memória in Lisbon in September 2023. It is an evocative and passionate dialog that speaks – literally – with captivating, charismatic pathos about mysterious and spiritual experiences.
Eyal Hareuveni
……….
Ifølge coverteksten utforsker Hands and Tongues «tre vokalister pluss et instrument i hver dialog. Det vil si tre duetter. Hver av disse sammensetningene deler et felles språk, men aksenten til hvert medlem av parene er forskjellig. Den første duo er belgisk/fransk; den andre duoen er amerikansk/britisk, og den tredje er portugisisk/brasiliansk. Kommentarene fra musikere mellom «opptakene» blir alltid fjernet ved slike utgivelser, men ikke i dette tilfellet. Resultatene gjenspeiler noe subtilt ved nasjonal identitet. Det er som om vi blir invitert inn i en tredje dimensjon, et rom der vi ikke forventer å være tilstede – det nøyaktige rommet der opptakene ble gjort. Vi hører til og med støyen fra fly som passerer over hodet og andre forskjellige lyder. Det legges vekt på forholdet mellom utøverne, hvis dialog, utover selve musikken, handler om noe både intimt og uhåndgripelig – dynamikken i måten hver samhandler med hverandre på: en meta-dialog».
I den første dialogen, «Romeurs sondées» møter vi vokalisten Jean-Michel Van Schouwburg og gitaristen Pascal Marzan, som trakterer en 10-strengs mikrotonal gitar. Og det er en dialog som tolkes fritt improvisert med Van Schouwburgs stemme som fabulerer fritt med Marzans gitar som en frittgående Ralph Towner som bisitter. Vokalen kan minne litt om det nederlandske Jaap Blonk holder på med, hvor vokalen mer blir som et instrument som holder en interessant enetale, som gitaristen må forholde seg til. «Samtalen» er spennende, men uten «vanlige» ord, så vi kan bare fantasere om hva han forsøker å uttrykke. Men det er spennende og relativt nytt.
Samtalene midt inne i improvisasjonen foregår på fransk, som jeg har problemer med å forstå, hvor de avtaler hva de nå skal gjøre. Men det er ikke så farli at jeg ikke forstår. Det er ikke hva de sier som er spennende, men hvordan de sier det.
Den andre dialogen, «Something Let Loose There», foregår mellom vokalisten Bill Young og klarinettisten Noel Taylor. Dette er også fri improvisasjon, men annerledes enn den første. Det åpner med lange toner både i klarinett og vokal, som nesten høres ut som to klarinetter (eller to vokalister). Her føler jeg at det er Taylor og hans klarinett som leder an og setter «dagsorden». Og hele veien går det svært stille for seg. Men det blir spennende når Young begynner å eksperimentere med stemmen og utfordre Taylor. Og det blir også her en samtale hvor kommunikasjonen er det viktige, og hvor en relativt «sprelsk» vokal utfordrer klarinetten på en ytterst særpreget måte. Det brukes looper på vokalen, så han får et slags overtak etter hvert ved å operere med flere stemmer.
I den tredje «samtalen», «Extrato d’Alma Em Mergulho Sincronizado», møter vi vokalisten Rodrigo Brandão og João Madeira på bass (som på coveret blir kalt voicebass), men som er en kontrabass som (kanskje) behandles som var det en vokalist i bassavdelingen. Denne samtalen er kanskje den mest «publikumsvennlige», og man kan lett høre at dette er to musikere/lydkunstnere fra Portugal. Mye snakking opp mot det utmerkede bass-spillet, og heftig argumentasjon innimellom, som høres spennende ut, selv om jeg ikke forstår ett ord av hva som snakkes/synges. Men veldig portugisisk er det.
Sært? Ja! Spesielt? Ja! Spennende? I aller høyeste grad, og sannsynligvis mest ment for de som er godt inne i den eksperimentelle vokalkunsten, tror jeg. De tre dialogene er helt i Jaap Blonk-landskapet, eller der hvor danske Randi Pontoppidan befinner seg. Kanskje ikke noe man skal spille (for høyt) når man har venner på besøk, men alene i skrivestuen fungerer det fint.
Jan Granlie
Jean-Michel Van Schouwburg (voice), Pascal Marzan (10-string microtonal guitar), Bill Young (voice), Noel Taylor (clarinet), Rodrigo Brandão (voice), João Brandau (voice), João Madeira (voicebass)
