Den norske saksofonisten Hanna Paulsberg er med platen «Eastern Smiles» ute med sin tredje innspilling i eget navn. Og denne gangen er hun den første som utgir på Norsk jazzforums selskap ODIN på riktig mange år.
Plateselskapet ODIN ble startet i en periode da ingen, med unntak av ECM, tok sjansen på å utgi norsk jazz på plate. Selskapet ble startet for å gi norske jazzmusikere mulighet til å få musikken sin ut på plate, i en tid hvor det ikke fantes små, selvstendige plateselskaper som Rune Grammofon, NORCD, Curling Legs, Losen Records osv. i Norge.
ODIN har nylig startet en relansering av noen av sine tidligere utgivelser, som Radka Toneff og Steve Dobrogosz sin plate «Fairytales», og i løpet av året kommer også Radka Toneffs «Live in Hamburg» og Masqualeros «Masqualero».
Derfor er det betimelig å stille spørsmål om det er en riktig strategi av Norsk jazzforum å skulle bruke resurser på å utgi nye plateinnspillinger, i konkurranse med de mange selvstendige selskapene som nå eksisterer på det norske markedet. Vi er faktisk ikke sikre på at det er en virksomhet Norsk jazzforum skal holde på med.
Men nok om det. Nå er det Hanna Paulsberg og hennes medmusikanter, Hans Hulbækmo (trommer), Oscar Grönberg (piano) og Trygve Waldemar Fiske (bass) det dreier seg om.
Paulsberg er noe så sjeldent som en ung, norsk saksofonist, som spiller jazzmusikk i tradisjonen etter Wayne Shorter og hans likemenn. Og for den som tror og mener at norsk jazz bare består av musikere som spiller på laptop, elektronikk og driver med utstragt eksperimentering, så anbefaler jeg dem å låne et øre eller flere til Hanna Paulsberg Concept.
Tidligere har hun blitt rost opp i skyene for sitt saksofonspill, noe som vil fortsette også etter denne innspillingen. Det eneste man har satt en ørliten finger på tidligere er at man ikke har syntes hennes komponistegenskaper har vært gode nok. Låtene har rett og slett ikke vært gode nok. Den kritikken mener og tror jeg vil stilne etter denne utgivelsen.
Paulsberg er en musiker som kan sin historie. Hun har lyttet og lyttet til de gamle helter, og har lært mye fra dem. Og dette har hun tatt med inn i sin egen musikk på fortreffelig vis.
Bandmedlemmene, som har vært de samme siden starten av dette bandet, er strålende oppbackere og inspirasjonskilder for Paulsberg. Pianisten Oscar Grönning har utviklet seg til å bli en svært habil bandpianist. Man kan kanskje savne litt originalitet i noen av hans soloer, men som komp-pianist og tilrettelegger er han strålende.
Bassisten Trygve Waldemar Fiske har de senere årene seilt opp som en av landets beste, og kan sammenlignes med den altfor lite brukte bassisten Bjørn Kjellemyr i sin tilnærming til musikken. Og trommeslageren Hans Hulbækmo, som har overtatt trommestikkene i Atomic etter Paal Nilssen-Love, beviser nok en gang at han er det nye trommefunnet i Norge.
Sammen fremfører de på «Eastern Smiles» seks komposisjoner ført i pennen av Paulsberg, og alt gjøres med stor overbevisning. Hun trekker linjer fra den forrige innspillingen i bl.a. den fine «Hemulen på byn», og er langt inne i Shorter-land på både «Ayumi» og «A hundred years». Og når sistelåta «Catalan boy» er en perle av en melodi, så er i alle fall denne anmelder mer enn fornøyd.
Jeg synes Paulsbergs komponistegenskaper har vokst siden sist, men det er som bandleder og improvisatør hun virkelig utmerker seg. Hun har en oversikt og et helt spesielt «formål» med musikken som er særpreget. Hun har en tung og «voksen» tone i tenorsaksofonen, som vi vanligvis finner hos musikere som kunne vært fedre eller bestefedre til den relativt unge saksofonisten, og hennes medmusikere har vokst seg store og sterke siden sist.
En fin innspilling som jeg håper fler enn interesserte nordmenn vil bry seg om. Dette er musikk som ikke bare bør kunne høres i Norge, men også i naboland som Sverige, Finland og Danmark. Og hvorfor ikke eksportere Hanna Paulsberg Concept ut i Europa og verden også?
Jan Granlie
Hanna Paulsberg (ts), Oscar Grönberg (p), Trygve Waldemar Fiske (b), Hans Hulbækmo (dr)
