Den norske saksofonisten Harald Lassen kommer fra Kristiansand, og har de senere årene markert seg i flere bandkonstellasjoner, ikke minst med egne band, men også i sammenhenger som Pixel, Mopti, Duplex, Sjøen, Dr. Kay And The Search For True Happiness, Bugge Wesseltoft New Conception of Jazz, LABtrio og Matona Afdhal Group.
Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, og må regnes som en av de mest kreative jazzmusikerne i Norge per i dag.
Så det var med stor spenning jeg satte på hans nye plate «Human samling» første gang, hvor vi møter han sammen med belgiske Bram de Looze på piano og synth, Stian A. E. Andersen på bass, Tore Flatjord på trommer og perkusjon og Sander Eriksen Nordahl på gitar.
Lassen er en musiker jeg på mange måter vil sammenligne med en annen norsk saksofonist, nemlig Håkon Kornstad, i måten å spille på. Selv om innpakningen hos Lassen ofte er annerledes enn hos Kornstad. Og det merker vi allerede i starten på åpningssporet, «Before You Came», en kort sak for EWI, dette litt forhatte, elektriske «saksofon»-instrumentet og keyborads tett på orgel. En lengselsfull åpning som gir bud om et annerledes lydbilde.
Så mer de over i «Berry Joy», og Lassens særpreg kommer bedre fram. Musikken inneholder mye elektroniske pålrgg, som jeg ikke er like sikker på at jeg liker så godt, men saksofonspillet er flott. Dette er en relativt kort låt, som går over i min favoritt på platen, «Voyager», hvor Lassen spiller nydelig tenorsaksofon. Her legger vi også merke til Andersens fine bass-spill under en «rullende» saksofon, som skaper en fin kontrast.
«Thinkwalk» er en orgellignende sak hvor orgel, saksofon og EWI lager en tett melodi som er litt vanskelig å komme inn i, mens «Stella» er «åpnere», hvor jeg synes instrumentene kanskje ligger litt for tett på hverandre i lydbildet, men den vokser og vi får et fint «B-parti». «Listento» blir litt stillestående, før vi får den fine «Awaa!» med tøff bakgrunn fra bass og trommer under saksofon og piano, og «About Music» som er en seig og fin sak med en slags resitasjon av Lassen (eller er det av tekstens opphavsmann, den britiske orkesterlederen og trommeslageren John Stevens, fra blant annet Spontaneous Music Ensemble?), og «How It Feels» i to svært hørverdige deler, før de avslutter med den relativt neddempede «Pillow Talk», hvor Lassens saksofon lyser over et litt kompakt komp.
Jeg synes Lassen og hans musikalske venner, har laget en helt ok plate, Men noen innvendinger har jeg. Han har valgt et lydbilde, som jeg måtte sjekke nøye på coveret om ikke svenske Petter Eldh hadde en finger med i, for det opereres mye med romklang, som har en tendens til å fjerne noen av detaljene i musikken, og gjøre musikken litt for «tett» etter mine gamle ørers smak. Men Lassen skriver fine komposisjoner, er en utmerket saksofonist, som nesten hver gang kommer opp med nye ideer for hvordan god jazz skal lages. Og han har med gode musikere på platen. Noen har jeg hørt tidligere, men det er også ett par nye stemmer som man bør legge merke til.
Jan Granlie
Harald Lassen (s, midi ME, p, perc, v), Bram de Looze (p, synth), Stian A. E. Andersen (b), Tore Flatjord (dr, perc), Sander Eriksen Nordahl (g)
