Pianisten og keyboardisten Bugge Wesseltoft har i alle år vært en musiker som har engasjert seg i en rekke forskjellige bandkonstellasjoner. Fra hans egen gjennombruddsprosjekt New Conception of Jazz, via Jon Klettes Crimetime Orchestra, samarbeid med fiolinisten Henning Kraggerud, i trio med Henrik Schwartz og Dan Berglund, i Bugge & Friends, med Arild Andersen og, i den senere tiden, med Rymden, sammen med svenske Dan Berglund og Magnus Öström.
I sine «unge dager», var han aktiv i det alternative rock- og jazzmiljøet i Oslo, hvor nye konstellasjoner stadig vekk dukket opp, og jeg har en fornemmelse av at det var her han møtte vokalisten og gitaristen Harald Tusberg jr.
Tusberg jr. var en markant skikkelse i Oslos rockemiljø på 80-tallet, før han forsvant fra rampelyset i flere år. For fem år siden møttes Tusberg og Bugge på gata og snakket om et nytt samarbeid. De fikk med seg heavyrock-gitaristen Ronni Le Tekrø, kanskje gjennom tidende norges beste gitarist innenfor heavyrocken, og andre fra Oslos jazz- og rockescene, og vips! var albumet «Communichaos» innspilt, og slippkonsert kunne arrangeres den 28. september i år.
De andre musikerne i prosjektet, var kjenninger fra 80-tallet, som vokalisten Helle Stensbak, saksofonisten Gisle Røen Johansen (som noen vil huske fra det utsøkte bandene Jazzmob og Element), gitaristen Ronni Le Tekrø (TNT, Terje Rypdal), bassisten Roger Karl Stoa og trommeslageren Charles Mena, fra det nærmest legendariske bandet Two Niggers and a Honkey.
De fleste låtene er skrevet av Tusberg jr. og Bugge i samarbeid, pluss at noen er ført i pennen av Tusberg alene, og det meste befinner seg innenfor 70- og 80-tallets «syrerock» med oppdaterte bidrag fra Bugge. Lyden er tidsriktig og «syrete», melodiene likeså, og Tusbergs og Stensbaks vokal fungerer fint i dette tidsbildet.
Jeg blir sittende å tenke på saksofonisten Jon Klette når jeg hører denne musikken. Klette var en virkelig pådriver for flere av de prosjektene disse musikerne var involvert i, mens han ennå var blant oss. Ikke på den måten at musikken ligger tett på det Klette sto for musikalsk, men det er noe med stemningen som bringer tankene til denne kjernekaren som gikk bort altfor tidlig.
I likhet med Klette, har ikke livet vært det enkleste for Tusbergjr. Han gikk mange år på heroin, som medførte et turbulent liv. Jeg traff han noen ganger på gata i Oslo, og han var hver gang interessert i å diskutere musikk og prosjekter han hadde på gang. De ble aldri noe av mens jeg bodde i byen, men nå håper jeg virkelig at verden ser med blidere øyne på Tusberg jr. (Ja, han er sønn av far sin). Og at han har fått hjelp av Bugge og sine gamle musikerkolleger til å sette sammen dette prosjektet er strålende.
For det er fin og deilig musikk vi får servert. Tusberg jr. er en god vokalist, som backes fint opp av Stensbaks bakgrunnsvokal. Og med Bugge som keyboardist, ofte ved orgelet, styrer han resten av bandet fram mot en helhetlig og fin plate.
Jeg blir også sittende å se på coveret mens platen surrer og går. Et litt psykedelisk uttrykk som passer nesten skremmende godt til den musikken vi får servert.
Alle musikerne gjør en fin jobb med å understøtte og bringe Tusberg jr.s vokal opp og fram på alle disse låtene, og når de avslutter med den fine «Lullaby», skrevet av Tusberg jr. alene, er i alle fall jeg fornøyd. Og en stor takk rettes til Bugge og de andre musikerne for at de ble med på og fikk realisert en av Harald Tusbergs store drømmer!
Veldig, veldig hyggelig!
Jan Granlie
Harald Tusberg jr. (v, g), Bugge Wesseltoft (keys), Helle Stensbak (v), Gisle Røen Johansen (s), Ronni Le Tekrø (g), Roger Karl Støa (b), Charles Mena (dr)
