Harpreet Bansal har utgitt platen «Samaya» på plateselskapet Jazzlands underetikett «OK World», og her presenterer Harpreet sine hovedprosjekter innen den nord-indiske raga-tradisjonen. Med seg har hun musikere med bakgrunn innen nord-indisk klassisk tradisjon, vestlig klassisk musikk, jazz, og persisk musikk, og det musikalske materialet er en kombinasjon av Bansals egne komposisjoner og improviserte partier.
Harpreet Bansal er en norsk-indisk fiolinist og komponist. Hun er oppvokst med den nord-indiske klassiske tradisjonen og hadde sin far, Harbhajan Singh Bansal, som sin første guru. Hennes formelle utdanning er innen vestlig klassisk musikk, med masterfordypning i indisk klassisk musikk. Bansal er svært anerkjent som en særegen tolker av de nord-indiske ragaene. Hun har siden 2017 vært kunstnerisk stipendiat ved Norges Musikkhøgskole i Oslo.
«Samaya» betyr tid, og er et begrep som er sentralt i raga-tradisjonen. Ragaer er knyttet til forskjellige tidspunkt på døgnet og til forskjellige tider på året. Det viser også til utviklingen av ragaene, både komposisjonenes utvikling over tid, men også den dynamiske musikaliteten under selve fremførelsen.
Da Harpreet Bansal var kun to år, lærte hun sin første raga, og etter det har både hun og musikken vokst og utviklet seg. Tiden inkluderer også et nå, og det er det «Samaya» er – en presentasjon av ragaene slik de spilles her og nå, på akkurat dette tidspunktet. Dette er en dynamisk og levende musikktradisjon som reflekterer både musikerne og deres historie.
Når man hører indiske musikere spiller raga, tenker man først og fremst på Ravi Shankar, som gjorde denne musikkformen populær i vesten, gjennom sitt samarbeid med The Beatles, og særlig gitaristen George Harrison.
Men her dreier det seg om Harpreet Bansal og hennes tolkninger av ragaene, sammen med et band, som i stor grad har jazzbakgrunn – i alle fall høres det slik ut på platen.
På tabla, perkusjon og vokal har hun med Andreaws Bratlie, på satur hører vi Javid Afsari Rad, Nils- Olav Johansen spiller gitar, Vojtech Prochazka spiller harmonium, mens vi hører Adrian Fiskum Myhr på bass og Sanskriti Shrestha på tablas. Og over det hele svever fiolinen til Harpreet Bansal som en sommerfugl over en blomstereng.
For det er vakker musikk vi får håre. Bansals komposisjoner (ragaer) er relativt vestlig innrettet, på den måten at melodiene og improvisasjonene er godt tilrettelagt for vestlige ører. Men det er aldri så «vestlig» at ikke den typiske, indiske folkemusikken er i sentrum.
Vi får seks komposisjoner, som alle har en fin utvikling, og hvor Bansals indiske fiolinspill fører an. Mange vil kanskje kalle dette meditasjonsmusikk og musikk som roper på yoga, men det er jeg ikke enig i. Dette er musikk for solskinnsdager, gråvær, regn og storm. Men det er hele tiden musikk som du kan senke skuldrene til og la tankene vandre. Og hele veien er det vel gjennomført og dyktig fremført.
Om Ravi Shankar gjorde ragaen populær i en rekke miljøer rundt om i den vestlige verden på 70- og 80-tallet, så bør «Samaya» være med på å få, i alle fall, publikummet i Norge til å få opp øynene for denne fascinerende musikken. Selv om det ikke går like heftig for seg som på noen av innspillingene med Shankar (han spilte forøvrig også sitar, som ikke er representert på denne innspillingen), så kan Harpreet Bansal godt være den som åpner opp øynene på oss for denne musikken.
Jan Granlie
Harpreet Bansal (vio, comp), Javid Afsari Rad (santur), Nils-Olav Johansen (g), Vojtech Prochazka (harm), Adrian Fiskum Myhr (b), Andreas Bratlie (tablas), Sanskriti Shrestha (tablas)
