Den danske gitaristen er en god venn av salt peanuts*. Han han levert en rekke essays til oss om hvordan det er å være musiker, og siden slutten av 80-tallet, har han vært en spennende utøver, både som soloartist og i prosjekter med Sound of Choise, Joëlle Léandre, trioen Das Kapital, Paul Dunmail, Silence Trio, gitarkollega Samo Salamon, «The Langston Project», og med bassisten Henrik Simonsen.

De har tidligere gjort platen «Not married Anymore» sammen med Tim Lutte, og markerte en skillelinje i Poulsens liv. Han hadde vært bosatt i Frankrike en rekke år, var gift og levde et «fransk» liv, hvor han spilte og hørte andre musikere, og dyrket sin kunst. Før det studerte han både ved Berklee i Boston og ved Rytmisk konservatorium i Danmark.

Nå har han flyttet hjem til Danmark, hvor han har giftet seg på nytt med en prest, og musikken hans har endret seg fra det friere landskapet og over mot med kirkelig musikk og dansk folkemusikk.

På The Parsonage Melodies / Præstegårdsmelodier, får vi servert 12 komposisjoner, alle skrevet av Poulsen, og alle kan gå rett inn i den danske folkemusikken eller viseskatten. Poulsen skriver utrolig fine melodier, og samspillet med Simonsen er neddempet og fint, i met landskap hvor man nesten kan lukte den danske «heden». Det kan nesten høres ut som om Poulsen har lengtet mye etter Danmark mens han bodde i Frankrike. For selv om han vanligvis arbeider raskt med komponeringen, så må flere av disse komposisjonene ha vært gjort over tid.

Og de starter med den fine «Vise fra Nordsjælland», en mollstemt komposisjon, hvor grunnideen ngen legges. Et utrolig vakkert bass-spill, som er tungt og deilig, og hadde det vært gjort hurtigere, kunne man nesten trodd det var salige Niels-Henning Ørsted Pedersen som sto for bass-spillet. Og over den deilige bassen, får vi Poulsens akustiske gitar, som gjennomgående er ytterst vakkert.

Og når de «lander» med «Den stille Konfirmand», har vi vært gjennom en nydelig og deilig reise i det danske landskapet utenfor de store byene. For en reise er dette blitt. Jeg forestiller meg å sitte på et tog fra utkanten av København på vei vestover over Fyn, og så nordover fra Fredericia, til vi ankommer Frederikshavn og må over på buss den siste strekningen opp til Skagen.

Men Poulsen og Simonsen kaller komposisjonene for præstegårdsmelodier. Og kanskje kan de oppfattes som det også. At man vandrer rundt på en kirkegård og studerer gravstenene og får ideer om levd liv, for tidlig død, noen man en gang kjente, for så å se på landskapet, trærne og trær og busker, som nesten alltid er velstelte på et slikt sted.

Hele veien får vi fine duokomposisjoner, hvor Poulsen er den som fører an, men med Simonsen som en ytterst viktig del av produktet.

Vakkert!

Jan Granlie

Hasse Poulsen (g), Henrik Simonsen (b)