Den åttende plata med det ypperste av norsk piano-trio er ute! Helge Lien Trio forteller historier om grevlingen, mor og hvalen. Og om Knut. Etter at Knut Aalefjær søkte seg til andre jaktmarker etter tolv-tretten år som del av trioen. I hans sted har Per Oddvar Johansen overtatt trommestolen, for å bidra sammen med Frode Berg på bass og sjefen sjøl, Helge Lien på piano.
Igjen er det Lien som skriver all musikken. Alle sammenligninger med andre pianotrioer butter hos meg. Helge Lien har gjennom alle år hatt en egen tilnærming til utformingen av musikk. Det er virtuost, det er norsk – og det er vakkert. Åpningssporet «Mor» er så usigelig vakkert i sin nær tradisjonsmusikalske drakt.«Joe» viser til fulle hvilken dynamikk som ligger i dette bandet. Det intuitive samspillet mellom Lien og Berg, mens Johansens umiskjennelige trommespill fargelegger og utvikler.
«Hoggormen» framstår som en svært dyster skapning, mens låta «Folkmost» er sprelsk og levende. Så internasjonal, men allikevel så norsk. En herlig blanding av tøffe grooves og sprelske hallingkast. Og slik fortsetter det til vi nynner på grevlingens vuggevise til slutt.
Ettersom jeg kommer mer og mer på innsiden av denne plata, begynner jeg å undre meg. Er ikke dette Liens aller beste plate?
Som den tredje plata av trioen på det tyske plateselskapet Ozella, følger den i fotsporene til Spellemann-vinneren «Hello Troll» og den nominerte «Natsukashii». Bli ikke overrasket om historiene om grevlinger og andre skapninger dukker opp på kortlista for årets Spellemann-pris.
Trioen er i dag et etablert internasjonalt navn, og viser til fulle at de evner fortsatt å holde et høyt nivå. Som så godt som alle studio-albumene til trioen er også dette tatt opp i Rainbow Studios, med Jan Erik Kongshaug bak kontrollspakene. Det høres.
Om du vil vite hvor noe av det beste nordisk jazz har å levere for tidfen, skal du krype inn i grevlingens hi og høre på hva han har å fortelle.
Johan Hauknes
Helge Lien (p), Frode Berg (b), Per Oddvar Johansen (dr)
