Det svenske bandet Hellskotta, har sin bakgrunn fra Malmö og Norrköping, og ifølge internett, så fokuserer de på groove, rytme og spilleglede. Musikken er originalkomposisjoner hvor jazz blandes med funk, afrobeat og samplinger.

Debutplaten kom i 2014, og her foreligger så den litt kinkinge andrerunden, hvor man har en tendens til å merke melkesyren og at ryggen begynner å verke.

Bandet består av musikere vi ikke kjenner så godt fra før, men saksofonisten Sofi Hellborg er som veteran å regne innenfor den groovy, svenske jazzen. Ellers hører vi trombonisten Göran Abelli, som gjør noen fine solier, gitaristen Erik Skott, bassisten Robert Fuchs og trommeslageren Andreas Baw, i 10 originalkomposisjoner. I tillegg har de med Maggi Olin som gjest på Rhodes på låten «The Day After».

Joda, dette er musikk med funk og afrobeat i en slags kombinasjon med jazz. Men jeg beklager. Det får meg dessverre ikke opp fra stolen og ut på dansegulvet. Til det låter det rett og slett for slapt. Hvis man er ute etter «the real funk», så ville jeg ha oppsøkt en del av de beste skivene til George Clintons forskjellige sammensetninger, eller Joseph Bowies Defunkt, som herjet på 90-tallet. Men det er dyktige musikere vi får høre. Det er bare at sammensetningen og innsatsen ikke er heftig nok. Hvorfor ikke «kline til» skikkelig, når man først skal bevege seg ut i den «funkiga verden»? I stedet blir dette rett og slett for fesent, som man sier i Hardanger. Eller kom allerede melkesyren på slutten av førsterunden? Men et tøft bandnavn har de!

Jan Granlie

Sofi Hellborg (as, ss), Erik Skott (g), Göran Abelli (tb), Robert Fuchs (b, synth), Andreas Baw (dr, perc, samples), Maggi Olin (Rhoses)