Den franske bassisten Henri Texier, har vært en farsfigur for store deler av den franske jazzen de senere årene. Han har opp gjennom årene utgitt et hav av plater, og har samarbeidet med blant andre Don Cherry på 60-tallet, i bandet Transatlantik Quartet, som var Texiers gjennombrudd, sammen med Joe Lovano, Steve Swallow og Aldo Romano. Han har også jobbet med blant andre Johnny Griffin, Phil Woods, Bill Coleman og Bud Powell, mens disse var i Frankrike.

På sin nye innspilling, samarbeider han med noen av de friskeste, franske musikerne på scenen i dag. Vi møter Sébastien Texier på altsaksofon, Francois Corneloup på barytonsaksofon, Nguyênn Lê på gitar, Armel Dupas på piano og keyboards og Louis Moutin på trommer i ni komposisjoner gjort av Texier.

Jeg synes dette er blitt en svært variert plate. Fra å bevege seg litt innenfor det jeg vil kalle popjazz, til partier hvor det swinger upåklagelig og hvor Texier setter inn bop-gearet og virkelig tråkker til i svingene.

Spesielt synes jeg Cornelop har vokst seg stor og sterk siden siste jeg hørte ham, og hans barytonsaksofonspill er fett og fint. Likeledes synes jeg Texier junior (Sébastien) leverer fint Phil Woods-aktig altsaksofonspill.

Men det er aldri tvil om hvem som er sjefen i denne gjengen. Bassen til Henry Texier styrer det hele med hård hånd, noe som gjør at det aldri er noen tvil om hvor skapet skal stå. Men at de har med Lê i sammenhengen, synes jeg gjør at mye av stoffet blir litt for glatt. Han er jo en dyktig gitarist, men i denne type musikk synes jeg ikke han passer.

Men musikken er variert, det er gode musikere, og «far sjøl» vet akkurat hva han vil med å sette sammen et slikt band, selv om jeg kan styre min begeistring for enkelte deler av det.

Jan Granlie

Sébastien Texier (as, cl), Francois Corneloup (bs), Nguyênn Lê (g), Armel Dupas (p, keys), Louis Moutin (dr), Henri Texier (b)