Det er alltid spennende når det København-baserte ensemblet Horse Orchestra kommer med ny plate, eller gjør konserter. De senere årene har jeg forsøkt å få med meg de fleste konsertene de har gjort i en avstand fra min «hule» på Frederiksberg, som det har vært mulig å nå på sykkel. Derfor var jeg også tilstede på de to konsertene på H15 i juli 2019 og på en av konsertene på Christianshavn Beboerhus i september 2018 som, sammen med tre studioopptak, er blitt «The Milkman Cometh».
Horse Orchestra er et relativt spesielt band på den moderne, nordiske jazzscenen. Bandmedlemmene lykkes med å kombinere deler av jazzhistorien med moderne musikalske eksperimenter, ikke ulikt noen av våre favorittband fra Nederland. I Horse Orchesters univers møtes klassisk 1920-talls New Orleans-jazz med 1960-tallets begynnende freejazz, koblet sammen med et snev av hiphop og moderne klassisk musikk, og det hele ender opp i en original, post-moderne stil som ikke har noen tilsvarende på den nordiske jazzscenen. Horse Orchestra består av relativt syv unge musikere fra Island, Sverige, Norge og Danmark, og bandet er et vitnesbyrd for en ny generasjon musikere som mestrer sin musikalske historiske arv og prøver å hjelpe moderne jazzmusikk til å nå nye høyder.
For Horse Orchestra er humor et like viktig element som den instrumentelle likevekten og de spennende komposisjonene. På denne måten er den humoristiske og blomstrende musikken så smittsom at du gjerne engasjerer deg i orkesterets tidvis ekstreme toneeksperimenter (som også tilfellet er med våre nederlandske faoritter som ICP Orchestra, Willem Breuker, Flat Earth Society med flere).
Dette er bandets tredje «langspiller» etter «Living The Dream» (2014), «Four Letter Word» (2016) og videoEPen som kom i 2018.
Bandet består av trompeteren Erik Kimestad, saksofonisten Ingimar Andersen, trombonisten Petter Hängsel, tubaisten Kristian Tangvik, bassisten Nicolai Kaas Claesson, trommeslageren Rune Lohse og bandets primus motor og hovedleverandør av gode ideer, Jeppe Zeeberg.
Og fra start til mål er dette en himmelsk fest av en plate. Vi får komposisjoner av Zeeberg, Hängsel og Claesson, pluss Gerswins «I ot Rhythm» og den britiske låtsnekkeren David Whittakers «Xenon – Sector 1». Og hele veien er det Jeppe Zeebergs utrolig morsomme, spennende og kreative ideer som ligger og lurer i bakgrunnen, hvis han ikke selv «tar grep» og fører bandet til himmelske høyder.
Musikken spenner fra det frie, via mer brassinspirerte partier til en heidundrende versjon av «I Got Rhythm», som jeg er sikker på at komponisten spinner rundt i grava når han får høre. Og avslutningssporet, «BCC» er en perle laget av Claesson,
De sju musikerne er vel bevandret ut i denne helt særegne måten å fremføre jazz på, de kjenner hverandre godt, og alle er utmerkede musikere hvor galskapen ligger langt framme i pannebrasken. Kimestad er en utmerket trompeter, Andersen den perfekte saksofonisten, klarinettisten og fløytisten i sammenhengen, Hängsel nok en utmerket trombonist fra Sverige, og Tangvik, Kaas Claesson og Lohse det perfekte komp i et slikt lag, og i den viktige rollen som en slags bandleder, flommer nesten bandet over av Jeppe Zeebergs utrolige kreativitet, både som historieforteller, han har hele jazzhistorien i fingrene, og spiller på hele spekteret også på denne innspillingen.
Og i tillegg til at de er utmerkede musikere, lager de musikk det er umulig å ikke bli fascinert av, og når de går inn i den litt «gamle», britiske hitverdenen med Whittakers «Xenon – Sector 1», beviser de også at de ikke bare behersker freejazzen og de eldre stilartene, men også den britiske 60- og 70-tallsscenen på fortreffelig måte.
Dette er blitt nok en strålende plate fra «hesteorkesteret» fra København, som kanskje er den mest spennende av det de har levert på plate til nå. Og å lage en liveinnspilling med denne gjengen har klart vært en fordel, for det er på klubb disse musikerne gjør seg best.
Jan Granlie
Jeppe Zeeberg (p. el.p, org, perc), Erik Kimestad (tp, flh, perc), Ingimar Andersen (s, cl, fl, perc), Petter Hängsel (tb, bar, frh, perc), Kristian Tangvik (tuba, perc), Nicolai Kaas Claesson (b, perc), Rune Lohse (dr, perc)
