Hristo Vitchev er en jazzgitarist og komponist fra Sofia i Bulgaria. Han er nå bosatt i San Franciscos Bay Area, hvor han er aktiv med en duo, kvartett og kvintett sammen med noen av områdets ledende jazzmusikere. Han har turnert nasjonalt og internasjonalt i flere år, å står ansvarlig for mer enn 270 jazzkomposisjoner. Han har også skrevet bok om akkordteori, samt en rekke artikler om jazzimprovisasjon.
Hans kvartett debuterte i 2009, og deres debutalbum, «Song for Messambria» (First Orbit Sounds Music), fikk strålende anmeldelser i den amerikanske jazzpresse, og ble valgt som en av de seks beste jazzalbumene i 2009 av E-Jazz News.
Og nå er andrerunden på plass (selv om dette er Vitchevs sjuende plate i eget navn), hvor han spiller med pianisten Jasnam Data Sungh (Weber Iago), bassisten Dan Robbins og trommeslageren Mike Shannon.
Jeg vet ikke hvor mange plater med gitarbasert jazz i et slags Pat Metheny-landskap som utkommer i USA i løpet av året, men det er mange. Og de fleste av dem går, dessverre, inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre, uten å sette et nevneverdige spor.
Men så er ikke tilfelle med Hristo Vitchevs nye plate. Han lager fine komposisjoner, som både har det amerikanske og det øst-europeiske i seg, noe som skaper en relativt intens stemning og melodiføring.
Alle musikerne er dyktige håndverkere, som man tydelig kan høre at har spilt sammen lenge.
Vitchev er en glimrende gitarist som kan sin gitar opp og ned og ut og inn. Han spiller fine soloer, og holder en myndig hånd over resten av bandet. Pianisten Daya Singh er en av de bedre jeg har hørt på en stund innenfor den mer tradisjonelle og typisk amerikanske stilen, og bassist Robbins briljerer gjennom hele platen med strålende spill. Han er teknisk nærmest perfekt, og i soloene minner han ikke så rent lite om David Friesen fra den gang han var på høyden av karrieren. Og bak det hele leverer Mike Shannon trommespill som holder det hele sammen på en fortreffelig måte.
Når jeg nevner David Friesen, så er det faktisk mye som minner om hans samarbeid med gitaristen John Stowell fra slutten av 70-tallet og et godt stykke ut på 80-tallet.
Vi får to CDer, med til sammen 15 låter, de fleste med en sjelden intensitet, fine soloer og utsøkt ensemblespill. Og kombinasjonen av det amerikanske og det øst-europeiske, i tillegg til god kommunikasjon og spilleglede, gjør dette til et strålende album.
Favorittlåt? Andresporet på CD1, «It May Backfire».
Jan Granlie
Hristo Vitchev (g), Jasnam Data Sungh (p), Dan Robbins (b), Mike Shannon (dr)
