
Det danske «party-bandet» Ibrahim Electric, har i mange Är vÊrt selvskrevne pÄ en rekke festivaler som kveldens siste band. Etter Ätte innspillinger, hvorav seks er gjort i studio, ville de, under Ärets Copenhagen Jazz Festival gjÞre noe de ikke helt visste om kunne fungere, nemlig Ä gjÞre alle seks studioalbumene live.
Stedet ble Vega pÄ Vesterbro i KÞbenhavn, og kvelden var den 28. juli. Trioen hadde ligget i hardtrening, fysioterapeut var innkalt og legeteamet pÄ Rikshospitalet var satt i alarmberedskap. For Ä gjÞre en slik konsert krever mye. En ting er at regulÊre jazzensembler, som kan slappe av innimellom med en og annen ballade, gjÞr slike konserter, som for eksempel Alexander Von Schlippenbach og hans Monk-prosjekt. Men det spesielle med Ibrahim Electric er, at de hele veien har en energi i spillet, som ville drevet den gjennomsnittlige jazzmusiker til vanvidd, eller i koma, etter ett eller to sett.
De tre musikerne, Niclas Knudsen (gitar), Jeppe Tuxen (orgel) og Stefan Pasborg (trommer), «gir jernet» fra fÞrste tone i den sedevanlige ÄpningslÄta «Endangered Beat», og derfra til de avslutter med «The Tuxen Shuffle», er dette en marathon pÄ linje med femmilslÞpere i langrenn eller en Tour de France-syklist.
Vi fÄr 26 lÄter pÄ dette dobbelt-albumet. Men pÄ konserten ble det gjort adskillig flere lÄter. Etter min opptelling ble det gjort 56 lÄter denne kvelden (hvis de spilte alle lÄtene fra studioalbumene som de hadde lovt). Fordelt over seks sett, og hele veien med et entusiastisk Vega-publikum i ryggen.
Ibrahim Electric er et band som ikke gir ved dÞrene. Her fÄr vi souljazz, funk og trÞkk fra start til mÄl. Gitarist Niclas Knudsen er en gitarist med sÊrpreg, som mesterer alle stilartene trioen er innom pÄ en strÄlende mÄte. Han har dette udefinerbare, litt vest-afrikanske, blandet sammen med sÞrstats-gitarspill, som gjerne kunne plassert ham inn i Lynyrd Skynyrd, Neville Brothers og de fleste sÞrstats-banda fra 70- og 80-tallet, og funkspillet som kunne gitt han plass hos Parliament, Funkadelic eller andre av George Clintons bandprosjekter. Men han er ogsÄ en strÄlende jazzgitarist, som gÄr utenpÄ de fleste.
Organist Jeppe Tuxen er en hardtarbeidene herre bak B3-orgelet som fÞyer seg godt inn sammen med bÄde jazzorganister som Dr.Lonnie Smith, Richard «Groove» Holmes, Jack McDuff og Larry Young, som mer rocka organister som Dr. John, Georgie Fame, Ray Manzarek, Matthew Fisher og Keith Emerson.
Og bak det hele ruver trommeslageren Stefan Pasborg, med et enormt driv og en energi som smitter bÄde pÄ de andre musikerne og publikum. Hans trommespill har mye soul i seg, og nÄr han «tar av» swinger det solid fra herren med de sorte trommestikker.
Sammen er dette dynamitt! All musikken er skrevet av bandet selv, noe som tyder pÄ at dette er en seriÞst arbeidende trio, som er i stand til Ä lage sÄpass mange lÄter som «sitter som ei kule». SÄ vidt jeg vet, har de kun hatt en coverlÄt pÄ programmet, og det er JÞrgen og Grethe Ingemands fine «Dansevise», som var Danmarks bidrag til Melodi Grand Prix i 1963, og som for Þvrig vant konkurransen, men den ble funnet for lett for denne utgivelsen.
Alle lÄtene som er samlet pÄ denne dobbeltCDen, er plukket ut av musikerne selv, og mÄ nesten regnes som deres favoritter. Min personlige favoritt er nok kanskje det sjuende sporet pÄ fÞrsteCDen, «En kold fra kassen», som alltid er en hit pÄ konsertene.
Ibrahim Electric er en trio som samler fulle hus overalt hvor de kommer. Jeg har vÊrt pÄ noen konserter med bandet i KÞbenhavn, hvor det har vÊrt proppfullt av unge mennesker, og hvor jeg ofte har vÊrt den eldste i publikum⊠SÄ kanskje er det dette bandet som skal fÄ de unge til Ä strÞmme til jazzkonserter rundt om? Jeg har hÞrt dem i Bergen, Voss, Tampere og en rekke andre steder, og hver gang blir man glad (og litt full) av Ä hÞre de tre «kÞre».
Og for den som ikke kjenner bandet fra fÞr, er det bare Ä investere i «The Marathon Concert», som en forsmak pÄ hva som venter neste gang de tre besÞker en klubb eller festival i nÊrheten. Og da blir man raskt hekta sÄpass, at de andre Ätte platene raskt blir innkjÞpt. Men hÞr dem live! Det er da et slikt band fungerer aller best.
Jan Granlie
Niclas Knudsen (g), Jeppe Tuxen (org), Stafan Pasborg (dr)