ICompani, er et litt større ensemble fra Nederland, som har holdt det gående i en del år, i tradisjonen etter ICP Orchestra og Willem Breuker Kollektief og alle de andre, mer eller mindre, anarkistiske og eksperimentelle ensemblene som dukket opp i landet for en del år siden. De har siden 1985 gjort en masse musikk til film, eller det vil si, de har tolket filmmusikk på sin helt egen måte, noe som har medført at de har tilføyd jazz & film music ensemble i sitt opprinnelige navn, og heter nå ICompani jazz & film music ensemble.
Bandet blir ledet av saksofonisten Bo van de Graaf, og besetningen har bestått kun med få utskiftninger gjennom alle disse årene. Og på «Amore per tutti», hvor de tolker Federico Fellini, Bernardo Bertolucci, Luchino Visconti, Roger Vadim, Marco Ferreri med flere, består bandet av Jeoren Doomernik (tp), Hans Sparla (tb), Friedmar Hitzer (vio), Aili Deiwiks (vio), Tessa Zoutendijk (vio), Rik Sturtewagen (vio), Jacqueline Hamelink (c), Gert Wantenaar (acc), Michel Mulder (bandoneon), Leo Bouwmeester (p, keys), Christoph Mac-Carty (p), Arjen Gorter (b), Marco Bonarius (b), Rob Verdurmen (dr), André Groen (dr) og Bo van de Graaf (ss, as, ts).
Bandet skifter litt i besetning etter hva man føler det er behov for, men i løpet av de 13 filmgodbitene er det dsse vi får høre.
Og de starter selvsagt med Fellini og Nino Rota og «Il Bidone» fra filmen med samme navn fra 1955, hvor standarden for resten av platen settes. Her er det sprelsk jazz som gjør Nino Rotas komposisjon til en lystig affære. Og derfra til avslutningen med Philippe Sardes «La Grande Bouffe» fra filmen med samme navn, eller «La grande abbuffata» som den het på italiensk, eller «The Grande Bouffe» eller «Blow Out» på engelsk, av Marco Ferreri, en fansk/italiensk film fra 1973, er dette en helt særegen gjennomgang av fransk og italiensk filmmusikk fra 1955 og fram til 1973.
Jeg har hørt bandet gjøre musikken til filmen «Last Tango in Paris» tidligere, spilt samtidig som man viste filmen som stumfilm, og det var en ytterst fornøyelig affære. Og vi får servert Gato Barbieris «It’s Over» fra filmen på denne platen, i en fin versjon. Det blir litt annerledes når man skal kun høre musikken, men også her, og selv om man ikke kjenner alle temaene de er innom, blir det en fin opplevelse. Man får bare lage bildene inne i hodet, og forestille seg dramaene spinne rundt musikken som fremføres. For den er ofte relativt sprelsk og i en slags kabaret-tradisjon hvor man strekker musikken et godt stykke inn i jazzens mest swingende avdelinger.
Det blir mye fra Fellini-filmer her, i hovedsak med komposisjoner av Nino Rota, men også med komposisjonsbidrag fra Nicola Piovani (fra filmen «Casanova») og Philippe Sarde. Og det er spennende å høre hvordan de fremfører disse komposisjonene, tett opptil originalene, og med følsomme strykere, heftige rytmer og kraftig brass, som det skal være i musikken til disse filmene.
Musikken er nøye nedskrevet, men gir en rekke åpninger for solistene, hvorav alle leverer fine solier. Og mye er basert på accordeon og bandoneon, noe som gir et sør-Europeisk eller Sør-Amerikansk lydbilde som fascinerer. Men det er ensemblespillet som er den store styrken til dette ensemblet. Ikke som et regulært storband, men med et helt eget filmatisk lydbilde, som er fint arrangert, i hovedsak av van de Graaf, men også med god hjelp av flere av de andre musikerne.
En skikkelig godbit for filmelskere, skulle jeg tro, men den er heller ikke ueffen for oss som bruker adskillig mer tid ved platespilleren enn i kinoen for å se repriser på gamle filmperler fra Frankrike og Italia.
Jan Granlie
Bo van de Graaf (ss, as, ts), Jeoren Doomernik (tp), Hans Sparla (tb), Friedmar Hitzer (vio), Aili Deiwiks (vio), Tessa Zoutendijk (vio), Rik Sturtewagen (vio), Jacqueline Hamelink (c), Gert Wantenaar (acc), Michel Mulder (bandoneon), Leo Bouwmeester (p, keys), Christoph Mac-Carty (p), Arjen Gorter (b), Marco Bonarius (b), Rob Verdurmen (dr), André Groen (dr)
