Duoen IKIZ er et interessant bekjentskap. Med keyboard, piano, trommer og perkusjon, pluss noen gjester på elbass og vokal, gjør de en form for «Jazz på svenska» på en helt ny måte, og i svært moderne tapning.
Duoen består av Robin Bennich på piano, keyboards, vokal og en haug med andre instrumenter, og Robert Mehmet Sinan Ikiz på trommer og perkusjon, og de starter like godt med «Låt till far» som er en tradisjonell, svensk låt, helt i «Jazz på svenska-tradisjonen». Men i stedet for Jan Johanssons pianospill, får vi her moderne synther og trommer med mye romklang, som tar låta vekk fra de svenske «glesbygdene» og rett i på Sturaplan og Café Opera i Stockholm.
Noen purister vil kanskje påstå at dette er å ødelegge mye av det Jan Johansson, Georg Riedel, Rune Gustavsson og Egil «Bop» Johansen bygde opp på 70-tallet, men det er jeg helt uenig i. Dette er heller musikk som gjør at nye, og yngre lyttere, vil gå tilbake til kildene og finne ut mer om disse melodiene.
Det fortsetter me Ikiz’ tittelspor «Zoetic Sessions», som nesten låter som en oppgradering av en eller annen svensk poplåt man har hørt, fra ABBA eller noen andre av de svenske popartistene de siste 30 årene.
Den tradisjonelle «Hargalåten» er neste, og her tas den tradisjonelle låta så langt inn på bardisken på Café Opera eller et annet av de hippe barene i Stockholm sentrum som det er mulig å komme. Den tradisjonelle melodien er der, men i en helt ny innpakning. Interessant og nyskapende. Her dukker også minner om Merit Hemmingsson fram, selv om hun var mye mer tro mot originalen enn det disse herrene er.
«Mavi ses» er nok en låt av trommeslageren Ikiz. En litt seig låt med klare røtter i tradisjonsmusikken, før vi får Georg Riedels «Sommarsången», med elektronisk bearbeidet vokal, og en melodi vi bare elsker. Og jeg er overbevist om at Riedel vil elske hvordan disse to har behandlet og fornyet den gode, gamle låta.
«Eylül» og «Hallshuk», som er i samme gate som de foregående, viser en komponist som ahr mer enn ett bein i den svenske musikken, og som på en moderne og flott måte intergrerer den svenske folkemusikkskatten inn i sin egen musikk.
Nå er heller ikke Ikiz et ukjent navn i Sverige. Han er riktignok født i Istanbul, men familien flyttet til Sverige da han var fire år. Han spiller fast med Nils Landgren Funk Unit og Magnus Lindgren Batacuda Jazz og i Dan Reed Band. Og han har med denne innspillingen bevist at han er svensk som hvilken som helst annen svenske.
Pianisten Robin Bennich er pianist og produsent, som har stått bak en rekke svenske hiter opp gjennom årene. Bla.a. Magnum Coltrane Price, Da Buzz, Jax, Linn Brikell, Becca Adams og Webb.
Og når bandet avslutter med den tradisjonelle «Visa från Rättvik» i en skjeiv og moderne, og ikke minst hip versjon, bør selv Sverigedemokratene innrømme at man ikke trenger å ha svensk blod i årene som kan spores flere generasjoner tilbake, for å være en god svenske.
Dette er rett og slett en ytterst oppfriskende og nyskapende utgave av den svenske folkemusikken, og en plate som passer like godt på Café Opera, som på et morsomt vorspiel eller som ren hygge i heimen. Anbefales på det varmeste!
Jan Granlie
Robin Bennich (p, keys), Robert Mehmet Sinan Ikiz (dr, perc, diff instr.) Dan Reed (speech), Berrín Sahin (v), Concord Nkabinde (b)
