Trioen in the country kjenner vi fra en rekke strålende plater og konserter opp gjennom årene. Deres melankolske, melodiske og vakre låter har satt seg i den norske folkesjela opp gjennom årene, og det er alltid en fryd å oppleve trioen på konsert.
Nå har de gått i kompaniskap med vokalisten Frida Ånnevik fra Ridabu, rett utenfor Hamar. De ville gjøre en plate med norske tekster, og valgte like godt melankolikeren og «skogenes dikter» i Norge, Hans Børli som tekstforfatter til låtene som alle er ført i pennen av in the countrys pianist, Morten Qvenild.
Når en vokalist fra Hamar skal gjøre en plate med tekster av en av mesterne innenfor poesi i Norge, hadde jeg kanskje trodd at Ånnevik ville velge for eksempel Alf Prøysen eller en enda nærmere, Rolf Jacobsen. Men valget falt altså på Hans Børli, og aldri tror jeg hans tekster er blitt tolket vakrere og mer moderne enn nettopp på «Skogenes sang». Qvenilds musikk er typisk in the country, og sammen med Ånneviks klare vokal (som blir manipulert elektronisk innimellom), så fungerer dette perfekt.
Kanskje litt for moderne innimellom for skogens dikter, men i et typisk nytt, norsk lydbilde som passer de fire musikerne perfekt.
Hans Børli ble født den 8. desember 1918 i Eidskog, i området mot Svenske-grensa sør i Hedmark. Han døde 26. august 1989 på Skotterud i hjemkomunen. Det området han levde hele sitt liv som er så preget av de dype skogene. I tillegg finner man mye finske røtter og inspirasjoner i området , noe jeg synes Børli bruker på en fin måte i diktningen. Det samme med in the countrys lydbilde.
I sine første diktsamlinger skrev Børli i en tradisjonalistisk retning, med vers og rim. Etter hvert beveget han seg dog i en mer modernistisk retning med frie dikt. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive liv som tømmerhogger og var forfatter i tillegg, og fikk merkelappen «skogens dikter». Børlis utgangspunkt var skogen og livet der, i diktingen var han også opptatt av politikk og i økende grad eksistensielle problem som angst, tro og død. Han er først og fremst kjent som lyriker, men han skrev også romaner, noveller og skuespill.
Tidligere er noen av hans dikt tonesatte, som «Skoging» (av Jack Roberth) og «Vesle Ka’l» (av Finn Ludt). I 2013 ga Erik Lukashaugen ut albumet «Av en sliters memoarer», med 13 tonesatte Børli-dikt.
Diktene som er valgt for denne innspillingen er av de som må regnes som mer tradisjonelt oppbygd. De er alle sangbare, og Ånnevik fremfører de med patos og innlevelse.
Noe av musikken får et slags country-preg («De som bor i mitt blod»), noe som passer perfekt inn i helheten. Av og til kunne jeg ønske at Ånneviks stemme hadde kommet tydeligere fram, men så lenge tekstene er med i coveret, så kan vi leve med det. I noen av låtene resiterer hun over Qvenilds melankolske musikk, noe som er med på å gjøre platen variert og enda mer interessant. Her kommer også stemmen hennes bedre til sin rett.
Coveret i seg selv er blitt en klar forlengelse av selve albumet. Her har pianist og fotograf Andreas Ulvo (fra Eidskog) tatt bilder fra distriktet, og tilført en ny dimensjon til musikken og tekstene.
«Skogenes sang» er blitt en nydelig hyllest til dikterkongen Hans Børli, og musikerne har behandlet tekstene med stor respekt og innlevelse. En innspilling som bør få flere til å stifte et nærmere bekjentskap med Hans Børlis tekster.
Jan Granlie
Frida Ånnevik (v), Morten Qvenild (p, ceemb, keys, prog, v), Roger Arntzen (b, barg, elec, v), Pål Hausken (dr, perc, vib, g, elec, v), BJ Cole (steelg)
