Samarbeidet mellom In the Country (Morten Qvenild – piano, Roger Arntzen – bass og Pål Hausen – trommer), vokalisten Solveig Slettahjell og gitaristen Knut Reiersrud har i flere år vært en suksess. De kom sammen for en konsert i Berlinfilharmonien i 2014, noe som resulterte i det Spellemannsnominert live-albumet Norwegian Woods. Året etter kom studioalbumet Trail Of Souls og nå kommer deres nye utgivelse: Remembrance. Her har Solveig Slettahjell gjort et utvalg av Emily og Charlotte Brontës og Emily Dickinsons dikt som Morten Qvenild har satt musikk til. Musikken er også spilt inn i Qvenilds studio, Ugla Lyd, over en periode på to år.
For nærmere 200 år siden diktet de tre britiske søstrene Emily, Charlotte og Anne Brontë og amerikanske Emily Dickinson dikt som de senere årene er blitt mye benyttet i jazzen, på hver sin side av Atlanteren. Disse poetene regnes blant historiens største diktere, men fordi de var kvinner ble deres store produksjon aldri utgitt under deres eget navn i deres levetid. Disse dikterne levde i en tid hvor livet var skjørt og sorgen et kjent følge for mange. Søstrene Brontë døde alle tidlig av det man tror var tuberkulose. Tekstene preges av erkjennelse og tap, men også av håp og livsvilje.
Låtskriver Morten Qvenild har satt disse tekstene i en vakker sammenheng med sine fine komposisjoner. Denne dialogen inntar en dypere dimensjon når to av våre fremste vokalister, Solveig Slettahjell og gjesten Sidsel Endresen er stemmer i prosjektet. Qvenild har komponert låter, slik vi har hørt han i mange sammenhenger de senere årene, i et moderne uttrykk som har koblet og kontrastert tekst og musikk. Med Reiersrud, Arntzen og Hausken på laget smis dette sammen til en helhet, hvor musikken gjennomgående gjenspeiler en dyp forbindelse med de relasjonsbaserte tekstene til Brontë og Dickinson.
Fra de åpner med Emily Dickinsons tekst i «This Is My Letter to the World», og til de avslutter med Dickinsons «Waiting» er dette nok en plate i in the country-landskapet, slik vi kjenner det fra flere av de tidligere samarbeidene. Qvenilds pianospill er, som alltid, spennende og fint, og med samarbeidspartnerne Arntzen og Hausken, får vi en sammensveiset og fin trio, som forsterkes av Slettahjells fine og tilbakelente vokal. Hun har en ytterst behagelig vokal som aldri blir «påtatt» eller «teatralsk», og med Reiersruds fine og lyttende gitarspill, bli dette en fin helhet.
Nå lan man kanskje påpeke at det i de senere årene har vært mye bruk av tekstene til Bronté-søstrene og Dickinson i den nyere jazzen. Men dette er poeter som ikke ville fått den plassen de fortjener i historien om det ikke hadde vært for at en del av vokalistene i dagens jazz hadde gransket disse tekstene og tatt dem i bruk. Jeg tror den første jeg hørte som tolket Dickinson, var Radka Toneff, og etter det har særlig Slettahjell vært opptatt av disse poetene. Og med Sidsel Endresens resitasjoner av tekstene innimellom, får vi en utvidet helhet som fascinerer.
Og med Qvenilds utmerkede komposisjoner, som er nydelig arrangert med de andre musikerne, blir dette en nydelig utgivelse med mange stemninger og historier, hvor jeg tror tredjesporet, «Rememberance» av Emily Bronté er min favoritt, hvor Qvenild hart skrevet en melodi som nesten kunne vært en julesang.
Nok en deilig utgivelse fra et svært vellykket samarbeid!
Jan Granlie
Solveig Slettahjell (vocals), Sidsel Endresen (text recitations), Knut Reiersrud (guitars, fiddle), Morten Qvenild (hyper – sonal – grand piano, harmonium, synthesizers, clavichord, cembalo, church organ fx, programming, vocals), Roger Arntzen (double bass, electric bass), Pål Hausken (drums, percussion)
