Den norske bassisten Ingebrigt Håker Flaten, er ikke bare en frittimproviserende musiker som holder seg sammen med de råeste gutta i klassen, så som The Thing og hans eget, amerikanske band The Young Mothers. Han er også er musiker som ved flere anledninger har gjort mer eller mindre religiøs, norsk folkemusikk, mest fra hans hjemtrakter på Oppdal, et stykke sør for Trondheim. Dette har blant annet manifestert seg i et par strålende plater sammen med saksofonisten og vokalisten Håkon Kornstad (den ene med Jon Christensen på trommer).
Nå er han ute med en liten julegodbit, som passer perfekt i dagene mellom jul og nyttår. Den tiden på året man virkelig trenger en pause fra det meste. Magen er full av god mat og drikke, og det er på tide å sette seg rolig ned og tenke over livet og tingenes tilstand i vår skrøpelige verden.
Vi får seks (eller egentlig sju) bønnesalmer hentet fra pietismens tid, sunget av Gunvor Fagerhaug Gustavsen, på et språk som høres relativt ukjent ut, selv for en nordmann med aner ikke så langt fra Håker Flatens hjemsted.
Ved siden av Fagerhaug Gustavsen og Håker Flaten, får vi høre fiolinisten Andreas Bjørkås, tenorsaksofonisten Sterling Steffen, trommeslageren Daniel Dufour, gitaristen Jonathan F. Horne, Bob Hoffnar på steelgitar og Joe McPhee på sopransaksofon på andrelåta «Saligheden er os nær».
Og hele veien er dette vakker musikk laget av musikere med mer enn en fot i freejazzen, mens resten av fotstellet lytter forundret på musikken fra en fjern tid, og fra et miljø hvor, i alle fall noen av disse musikerne aldri har satt sine bein før. Men alle bidrar med fine musikalske bidrag.
Innimellom er det like før freejazzfoten tar overhånd, og det er bare så vidt man klarer å holde seg «på matta». Og det er også med på å gjøre denne musikken svært sjarmerende. Den nydelige sangstemmen til Fagerhaug Gustavsen, som er akkurat så mye folkemusikk som den skal være ved fremføring av denne musikken, sammen med Bjørkås nydelige felespill, på den ene siden. Håker Flatens litt tunge bass i midten, og «jazzinstrumentene» på den andre, gir et helt særegent lydbilde, som både er folkemusikk av den eldre typen, og moderne jazz, satt sammen på en ytterst sjarmerende måte på den andre.
Ofte er det, ved slike samarbeidsprosjekter, en av musikkstilene som må tilpasse seg den andre. Men det synes jeg de styrer unna på en fremragende måte her. Hele veien er dette «hel ved», hvor alle musikerne lytter til hverandre i respekt, og har vært enige om å skape noe nytt og spennende.
Skal man absolutt sammenligne denne musikken med noe, så tror jeg vi må gå til Jan Garbarek og Agnes Buen Garnås sitt mesterverk, «Rosensfole» fra en del år tilbake. Men her føler jeg at det hele er råere og mer ekte enn «Rosensfole». Sammeligningen ligger i første rekke i den fine sangen til Fagerhaug Gustavsen. Resten ligger i et helt annen landskap enn der hvor Garbarek befant seg.
Perfekt musikk etter et julemåltid!
Jan Granlie
Ingebrigt Håker Flaten (b), Gunvor Fagerhaug Gustavsen (v), Andreas Bjørkås (vio), Daniel Dufour (dr), Sterling Steffen (ts), Jonathan F. Horne (g), Bob Hoffnar (steel), Joe McPhee (ss)
