Den tyske saksofonisten Ingrid Laubrock flyttet for en del år siden til Brooklyn, New York. Og etter det har hun utviklet seg til en svært spennende saksofonist. Her på salt peanuts* har vi fulgt henne siden hun for mange år siden bodde i London, hvor hun for første gang gjorde seg gjeldende på det internasjonale jazzkartet. Og rekken av plater med Laubrock som vi har anmeldt her på salt peanuts* er lang. De siste platene vi anmeldte var et samarbeid med pianisten og mange årige kollega Kris Davis på platen «Blood Moon» (som er anmeldt HER). Og før det fikk vi et ytterst spennende duosamarbeid med pianisten Aki Takase på platen «Kasumi» (som er anmeldt HER).
Det er ikke så ofte vi hører Laubrock i større formater, men platen «Contemporary Chaos Practices» som kom på Intakt Records i 2018, var et stort prosjekt med en rekke musikere, og som viste en litt annen side av Laubrock, denne gang som komponist for større ensembler (du kan lese vår anmeldelse av platen HER).
Nå er hennes nye prosjekt med større ensemble ute. På albumet «Dreamt Twice, Twice Dreamt» følger Ingrid Laubrocks litt av det samme konseptet som på «Contemporary Chaos Practices». På dette dobbeltalbumet får vi fem komposisjoner med relativt lite ensemble og fem komposisjoner med stort ensemble. På den første CDen tolker EOS Chamber Orchestra, Köln Laubrocks komposisjoner, sammen med solistene Cory Smythe (piano), Sam Pluta (elektronikk), Robert Landfermann (bass), Tom Rainey (trommer) og Laubrock selv på saksofon. På en andre CDen får vi høre hennes lille ensemble med kjernetrioen Ingrid Laubrock, Cory Smythe, og Sam Pluta pluss gjestene Adam Matlock (accordeon), Josh Modney (violin) og Zeena Parkins (el.harp). De gjør de samme fem komposisjonene, noe som gjør denne innspillingen (eller disse innspillingene) til et spennende studium i Laubrocks musikk.
For meg personlig, er det nok den andre CDen jeg får et tettest forhold til. Den første kan, på mange måter, bli litt for voldsom og utfordrende. Men det foregår utrolig mye spennende også her. Og med den rekken m med solister, blir det jo flott musikk nesten uansett. Og for den som liker større ensembler, gjerne med mange eksperimentelle strykere, er dette garantert en plate som vil gå hjem. Vi får fine bidrag fra solistene, og i front toner Laubrock med stor overbevisning. Og pianospillet til Cory Smythe er ofte et bærende element i musikken, sammen med Laubrocks tenorsaksofon.
På den andre CDen får vi låtene i en litt annen rekkefølge, noe som kan skyldes hvordan de enkelte komposisjonene fungerer forskjellig med stort og lite orkester. Den første platen startet med «Dreamt Twice», som kommer som «Twice Dreamt» som sistelåt på den andre CDen, mens den førtsae på andre CDen er «Snorkel Cows» som kommer som nummer to på den første, osv.
På den andre platen får jeg en «tettere» følelse enn på den første, og de enkelte musikernes bidrag kommer bedre fram og fremstår mer åpent. Og alle tre i trioen, Cory Smith på piano og keyboards og Sam Pluta på elektronikk, pluss gjestene, Adam Matlock som bidrar med fine accordeon-spill på tre spor, filonisten Josh Modney, som bidrar på to og Zeena Perkins, som også bidrar på to låter, leverer strålende spill som gir god plass til Laubrocks saksofonspill.
Her synes jeg også komposisjonene (og improvisasjonene) kommer bedre til sin rett, enn i den litt «voldsomme» kombinasjonen av jazz og samtidsmusikk, som førsteplaten er litt for mye preget av. Ikke minst kommer Sam Plutas elektronikk bedre fram her, som for eksempel i andresporet, «Drilling», hvor jeg også liker Matlocks kreative accordeon-spill.
Komposisjonene er fine og kreative. Laubrock har utviklet en egen evne til å skrive låter som, selv om de på første CDen befinner seg i et relativt eksperimentelt musikalsk landskap, kombinerer den europeiske komposisjonstradisjonen med den amerikanske måten å skrive på, på en utmerket måte.
Men begge platene er spennende, hver på sin måte. Og selv om jeg har mest sans for det «lille» ensemblet, er sammenligningen mellom de fem låtene, og hvordan Laubrock har valgt å gjøre de forskjellige instrumenteringene på, eminent løst.
Dette burde bli en plate som musikkstuderende bør sette seg ned med, og studere låt for låt, og hvordan Laubrock har valgt å løse de på.
Jan Granlie
DREAMT TWICE: EOS CHAMBER ORCHESTRA: Susanne Blumenthal (cond), Ségolène de Beaufond (vio), Mayumi Sargent Harada (vio), Alex Semeniuc Terese Pletkute (vio), Volhar Hanchar (vio), Christine Schäfer (vio), Eva Csizmadia (vio), Pauline Buss (viola), Lydia Haurenherm (viola), Mateusz Kwiatkowski (c), Tom Verbeke (c), Pierre Dekker (b), Roland Meschede (fl), Anja Schmiel (oboe, eng.horn), Blake Weston (cl, bcl), Eugenie Ricard (bassoon), Susanne Knoop (tp), Chris Weddle (fr.horn), Matthias Schuller (tb), Sam Pluta (elec), Cory Smythe (keys), Robert Landfermann (b), Tom Rainey (dr), Ingrid Laubrock (s), TWICE DREAMT – INGRID LAUBROCK SMALL ENSEMBLE: Ingrid Laubrock (s), Cory Smythe (p), Sam Pluta (elec), Adam Matlock (acc), Josh Modney (vio), Zeena Parkins (e.harp)
