Det har vært spennende å følge den opprinnelige, tyske saksofonisten Ingrid Laubrock fra hennes første plateinnspillinger fra starten på slutten av 90-tallet og platene Who Is It? (1998, Candid) og Some Time (2001, Candid), via hennes mange år i London, og til hun nå er blitt amerikansk statsborger, og hvor musikken har utviklet seg fra det latininspirerte, via den moderne «Brooklyn»-jazzen, til hun nå, på Moonocromes beveger seg enda lenger og inn i den ytterst kreative, moderne jazzen hvor hun og medmusikantene i store deler av «verket» beveger seg inn i koblingsområdet mellom fri jazzimprovisasjon og electronica.
På platen samarbeider hun med Jon Irabagon på sopranino saksofon, Zeena Perkins på elektrisk harpe og Tom Rainey på trommer. I de elektroniske sekvensene har hun med trompeteren Nate Wooley, akkordeonisten Adam Matlock, Tom Rainey spiller perkusjon og JD Allen, David Breskin og Ingrid Laubrosk trakterer det de kaller Harry Bertoia Sonambient Sculptures.
Ingrid Laubrock er, for tiden, en av de viktige stemmene i dagens Brooklyn-avantgarde, og har i løpet av det siste tiåret stadig utvidet sin rekkevidde som komponist, og utviklet nye måter å inspirere, organisere og plassere improvisert musikk på. Intakt Records har gitt ut flere av hennes mest imponerende komposisjonsverk, inkludert to orkesterinnspillinger, Contemporary Chaos Practices (2018) og Dreamed Twice, Twice Dreamed (2020). Monochromes markerer et nytt kapittel i hennes utvikling, da hun har skrevet og designet et rikt detaljert partitur som utgangspunkt for improvisasjon. Tidlig i 2020, rett før pandemien stengte verden, begynte hun å spille inn lydmaterialet som skulle fungere som basis i dette verket. Hun ba en håndfull nære samarbeidspartnere om å realisere partiturene hennes, som blander konvensjonell og grafisk notasjon med tekstinstruksjoner. I hver av de fire delene av verket (eller monokromene) utfordres vi til å åpne opp for en relativt ny verden innenfor nyere musikk. Hun åpner opp for det elektroniske på en utsøkt måte, samtidig som den moderne, improviserte jazzen, særlig med hennes egen tenor- og sopransaksofon og Raineys trommer, går som et slags bærende element gjennom store deler av verket.
Første gangen jeg hørte gjennom platen, ble jeg kanskje litt skuffet. For her beveget Laubrock seg i en litt annen retning enn vi var vant til å øre henne. Men dette er et verk, i likhet med Contemporary Chaos Practices og Dreamed Twice, Twice Dreamed og må «tolkes» annerledes. Dette er nok en del av hennes utvikling som musiker, og etter å ha lyttet meg gjennom platen flere ganger, oppdager jeg at hun nesten driver voksenopplæring for oss som mest lytter til konvensjonell frijazz.
Dette er nyskapende musikk, hvor Laubrock tar oss med inn i et musikalsk landskap som kan være nytt for mange lyttere, inklusive meg, og samlet sett er dette et verk som skal lyttes til som helhet, og som plasserer seg elt i front av utviklingen av kreativ, sterk musikk.
Vi gleder oss til å høre fortsettelsen, og hvor veien går videre for den godeste Ingrid Laubrock.
Jan Granlie
Ingrid Laubrock (soprano saxophone, tenor saxophone, sonambient sculptures), Tom Rainey (drums, perciussion), Jon Irabagon (sopranino saxophone), Zeena Perkins (electric harp), Nate Wooley (trumpet), Adam Matlock (accordeon), JD Allen (sonambient sculptures), David Breskin (sonambient sculptures)
