The German, Berlin-based trio Insomnia Brass Band – trombonist Anke Lucks, baritone sax player Almut Schlichting and drummer Christian Marien (of the Superimpose duo with trombonist Matthias Müller), began in 2018 to push the boundaries of improvising trio with strong, funky body-moving tendencies. Two years later the trio released its debut album Late Night Kitchen on Tiger Moon Records, a label Schlichting co-founded. Now, after moving and playing, on trains and on stages, between the mountains and the sea, the trio releases the aptly-titled Road Works.
Road Works solidifies the deep musical trust that the Insomnia Brass Band has established as well as its joyful energy, and the freedom for improvisational and compositional adventures. It is an obvious outcome of spending many days together, eating chocolate, taking naps, reading books and talking about «Gott und die Welt», as the trio describes its social dynamics. The album was recorded at RecPublica Studios in Lubrza, Poland, in January 2022.
The 13 pieces of the trio tell short stories comprised mostly of fat beats, uplifting and irresistible riffs and engaging and humorous melodies (with titles like «(Speeding Through The) Cabbage Fields»), all flowing organically with sudden turns, high-level counterpoint and tight conversational interplay. But Insomnia Brass Band impresses, even more, when it opts for lyrical, introspective and sound-oriented ballads like «So Dicht Bei Mir», «Sleeping in the Shade of Elephants», «No Place for Illusions» and «La Valse Montagne», where Lucks, Schlichting and Marien explore, individually and as a collective, their inventive and bold sonic vision.
Subsystem is the duo of Schlichting with German, double bass player Sven Hinse, focusing on exploring the deep sound of their instruments. Schlichting and Hinse have been playing together for about twenty years in different projects, including with the quintet Shoot the Moon (with Marien as the original drummer) and as a duo for ten years, and Drei, obviously, is their third album, recorded at Berlinaudio in January 2022.
Schlichting and Hinse composed nine pieces for Drei that offer a spectrum of their musical loves and influences, from Brazilian samba (with an Eastern European vibe) to French waltzes (from Schlichting’s Cycle of Songs in Adventurous French written in 2018 when she was a sleepless young mother) and West African cyclical patterns. All these pieces highlight the immediate and intuitive rhythmic interplay of Schlichting and Hinse. These dramatic pieces (except Hinse’s touching ballad) tell imaginative stories about rare Peruvian tarantulas and penguins, an old bicycle and South American festivals, now spiced folky melodies and eccentric humor, and performed with playful dynamics and commanding elegance.
Eyal Hareuveni
Anke Lucks (tb), Almut Schlichting (bs), Christian Marien (dr), Sven Hinse (b)
……
Insomnia Brass Band er en Berlin-basert trio, som med Road Works, kommer med sin andre innspilling. Den første, Late Nite Kitchen, kom i 2020, som selvsagt ble anmeldt her på salt peanuts* – og anmeldelsen kan du lese HER.
Bandet består av barytonsaksofonisten Almut Schlichting, trombonisten Anke Lucks og trommeslageren Christian Marien, og er et minibrassband, hvor det egentlig aldri er behov for flere musikere enn de tre, og som overskrider sitt lille format med et lydbilde man forventer av et mye større ensembler.Bandet ble startet våren 2017 under et arbeidsstipend fra Berlin Senatet, hvor de ville utvikle lyden rundt komposisjonene til Lucks og Schlichting.Senere er også Marien med som komponist.
Siden 2018 har bandet vært på farten, og de har gjort en rekke konserter i jazzklubber og på festivaler. Og for festivaler og klubber som vil være moderne, men som også vil presentere tradisjonen fra jazzens tidlige år, er dette et band man bare skal booke.
Vi får 13 komposisjoner, hvor vi nesten føler oss på en liten «bule» i New Orleans eller innover der. De tre musikerne er utmerkede instrumentalister, og de skriver musikk som har begge beina godt plantet i brass-tradisjonen, men med øyne og hjerne rettet fremover. Og de tre musikerne er likeverdige i trioen, men selvsagt med Lucks trombone og Schlichtings barytonsaksofon i front. Og det er originalt at det er to kvinnelige musikere som «fronter» trioen. Det er ikke altfor mange kvinnelige trombonister og barytonsaksofonister som står i front for slike band, så for alle dere i klubber og festivaler som insisterer på at dere må booke flere kvinnelige musikere, så kan kvinnekvoten økes med denne trioen, hvor 2/3 er kvinnelige musikere.
Men om man ikke visst at det var to kvinner i front, så er det umulig å høre på spillet. Og stadig får vi fler og fler kvinnelige musikere som kan «spille fletta av de fleste menn», og her har vi to gode eksempler på det. Trombonespillet til Lucks er fint og drivende i de raske sekvensene, som det er flest av, men det låter også fint i de få balladene vi får servert. Det samme gjelder for Schlichtings barytonsaksofonspill. Kraftig og tøft! Og bak pisker Marien de andre framover og leverer fint og «troverdig» trommespill, slik det skal låte i et slikt band.
Dette er blitt en fin plate som overbeviser med fint spill og arrangementer som får det hele til å låte mye tettere og fyldigere enn man kunne tro med kun trombone, barytonsaksofon og trommer.
Jan Granlie
Anke Lucks (tb), Almut Schlichting (bs), Christian Marien (dr)
