Når man tenker på brass band, så går tankene enten til New Orleans og gjerne gravfølger eller ytterst festlige arrangementer, eller til de mer formelle og «strigte» korpsversjonene vi ser her i Europa. Korps uten klarinetter og saksofoner, men mer enn nok av trompeter og tromboner, som marsjerer i takt.
Det er et godt stykke fra disse, til den tyske trioen vi møter på Crooked Aligator, eller på de to foregående utgivelsene Road Work og Late Night Kitchen, begge utgitt i 2022.
Trombonisten Anke Lucks, barytonsaksofonisten Almut Schlichting og trommeslageren Christian Marien er et miniatyrbrassband som sjonglerer skiftende musikalske retninger. Og ja, de veksler mellom rytmer og melodi mens de krysser et landskap av frijazz, funk, punkrock, pluss at det, selvfølgelig, er innom New Orleans-tradisjonene. De har brukt stadig mer tid på å presse og strekke sine låter med en blanding av improvisasjon og funk, og siden 2017 har de vært på reisefot med en rekke konserter i jazzklubber og på festivaler. Og i 2023 ble trioen tildelt den tyske jazzprisen som årets band.
Innspillingen er gjort i Zentrifuge i Berlin i desember 2023, og de 14 låtene er komponert av hver av musikerne, relativt jevnt fordelt. Og de starter med «Duke of Prenzlauer Berg», skrevet av Marien, hvor de straks tar oss inn i en friere utgave av New Orleans-musikken, med utmerket spill fra alle tre. Dette er en trio som burde passe på hvilken som helst jazzfestival, hvor man trenger et «pop up»-band som kan lokke publikum inn i festivalen. En utmerket og fengende start på en plate med frijazz og New Orleans-funk og brassbandmusikk som får samtlige lyttere til å trives og trekke på smilebåndet.
I andresporet «Danza de Los Perezosos» tar de oss sørover fra New Orleans, og det frie blir kombinert med musikk vi aller helst forbinder med Sør-Amerika. Trombone- og barytonsaksofonspillet er kreativt og spennende og, ikke minst fritt, og kommunikasjonen mellom de to er utmerket. Så blir det trommeslagerens jobb å holde det hele sammen.
Utover platen får vi mange forskjellige retninger i musikken. De tar utgangspunkt ett sted i det mer tradisjonelle, så drar de sjangeren langt ut til venstre og gir oss deilig festmusikk som både gleder og utfordrer. Og samtidig utfordrer de oss på en interessant og morsom måte. Og det som gjør denne utgivelsen til en interessant sak er, i første rekke, at vi har med tre utmerkede instrumentalister å gjøre, som improviserer på en fremragende måte, samtidig som de er utsøkte instrumentalister både innenfor det tradisjonelle, som her er utgangspunktet, og frijazzen, dit de tar oss i løpet av de enkelte låtene. Og gjennomgående svinger det på en herlig måte, og jeg er overbevist om at trioen ville være en superhit på en rekke jazzfestivaler jeg kjenner til. Jeg husker en gang jeg var på Tampere Jazz H>appening, hvor jeg kom inn i Klubi etter at det finske brassbandet Bad Ass Brass Band hadde startet sin konsert, og lokalet kokte av dansende, hylende og entusiastiske finner. Og da de gjorde «Balla Chao» med sorte flagg og dansing blant publikum i salen, holdt den ærverdige, gamle tollboden på å ramle sammen. En slik stemning tror jeg Insomnia Brass Band også er i stand til å lage.
En fremragende og herlig plate!!!!
Jan Granlie
Anke Lucks (trombone), Almut Schlichting (baritone saxophone), Christian Marien (drums)
